Nerskogen – Store norske leksikon (original) (raw)
Nerskogen er ei grend i Rennebu kommune i Trøndelag, ved elven Grana. Den tidligere seterdalen ble i 1930-årene og etter 1945 oppdyrket til en fruktbar jordbruksbygd. Det går fylkesvei fra Hoel i Rennebu over Nerskogen til Vognill i Oppdal. I dalbunnen er Grana demmet opp og danner den kunstige Granasjøen, som er reguleringsmagasin for Grana kraftverk. Nerskogen er hyttegrend og innfallsport til Trollheimen.
Landskap
Nerskogen er en dal med Granasjøen i bunnen, mens Ånegga utgjør dalsiden i nordvest og Leverdalen i øst. Elva Minilla avgrenser Ånegga og Sørøyåsen. Minilldalen danner innfallsport til Trollheimen.
Kultur
Nerskogen kapell er bygd i 1962. Arkitekten var John Tverdal. Kapellet har kirkegård. Nerskogsmuseet fra 1992 består av gamle seterhus og en jordgamme av sørsamisk modell. Overnattingsstedet Fjellheim ble bygd i 1939, og fungerte i flere år som skole og forsamlingshus i grenda. I 1983 ble Fjellheim modernisert og påbygd, og det har i dag 24 sengeplasser, spisesal og salonger.
Historie
Den sørsamiske reindrifta i Trollheimen sijte har lang historie, og drives i dag av fem sijteandeler med base i Nerskogen.
I 1927 flyttet oppdalingen Halvar Engelsjord, kona Elen og deres tre barn Anna, Klara og Martinus dit. Disse var de første fastboende på Nerskogen. Ved Gregosen står en stein til minne om dette. Familiens første bosted er også bevart.
Arbeidsfylkingen begynte i 1933, med vei fra Grindal i Rennebu. I 1936 var veien ferdig planert til Nerskogen. Her tok statens ungdomshjelp over, og i 1940 var veien ferdig til Vognill i Oppdal. En bauta av Ola Røkke, sogneprest i Rennebu, foran forsamlingshuset Fjellheim, skal minne om bureisingen på Nerskogen.
Ny Jord kjøpte i 1936 et felt i Sørøyåsen på 18 000 mål og parsellerte i årene 1936–1937 ut cirka 30 nye bruk. I årene 1937–1939 ble 21 bruk besatt. Bureisingsfeltets første bestyrer var Helge Syrstad fra Verran.
Kart