Nestorios – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Nestorios

Uttale

nestˈorios

Nestorios var en syrisk munk og patriark i Konstantinopel fra 428. Her utformet han sin kristologi, det vil si sin lære om Kristus. Nestorios ville hevde Kristi sanne menneskelighet. Derfor skilte han Kristi guddommelige og menneskelige natur fra hverandre på en slik måte at personens enhet gikk tapt. Han avviste betegnelsen Guds mor (theotokos, 'den gudefødende') om Maria og ble med dette midtpunkt i en stor teologisk strid.

På konsilet i Efesos i 431 ble Nestorios dømt som kjetter og avsatt. Særlig Kyrillos av Alexandria var en ivrig motstander av ham. Etter 436 ble han landsforvist fra Antiokia til Egypt, hvor kirken var dominert av hans teologiske motstandere. Her forfattet han to forsvarsskrifter og opplevde visstnok før sin død at kirkemøtet i Khalkedon i 451 gav en viss støtte til hans synsmåter uten å oppheve dommen over ham. Den nestorianske kirke og de thomaskristne er preget av Nestorios' teologi.