Neville Marriner – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Neville Marriner

Uttale

mˈærinə

Født

15. april 1924, Lincoln, Storbritannia

Død

2. oktober 2016, London, Storbritannia

Sir Neville Marriner

Foto fra midten av 1980-tallet

Neville Marriner var en britisk fiolinist og dirigent, som særlig huskes som dirigent for kammerorkesteret Academy of St Martin in the Fields, som han var med på å stifte i 1958.

Bakgrunn og læretid

Marriner lærte tidlig å spille fiolin og fikk også klaverundervisning fra han var barn. Han ble utdannet ved Royal College of Music i London fra 1939 og senere ved Konservatoriet i Paris.

Under andre verdenskrig spilte han annenfiolin i London Symfoniorkester under dirigenten Henry Wood. Han tok senere timer i direksjon med Pierre Monteux.

I 1948 ble Marriner lærer ved Royal College of Music. Han holdt konserter sammen med cembalisten Thurston Dart. Tidlig i 1950-årene var han en tid fiolinist i Philharmonia Orchestra, og var deretter leder for annenfiolinene i London Symfoniorkester i årene 1954–1969.

Dirigent

I 1958 var Marriner en av stifterne av kammerorkesteret Academy of St Martin in the Fields. Han ledet selv konsertene, de første årene fra posisjonen som konsertmester, og innledet på denne måten en karriere som dirigent.

Marriners friske og gjennomsiktige tolkninger og det høye nivået på musikerne gjorde at orkesteret ble et av de mest berømte kammerorkestrene. Sammen gjorde de et meget stort antall plateinnspillinger. Han beholdt stillingen som musikksjef til 2011, og fikk da tittelen Life President.

Marriner var musikalsk leder for Los Angeles Chamber Orchestra i årene 1969–1978, for Minnesota Orchestra fra 1979 til 1986 og for Stuttgart Radiosymfoniorkester i perioden 1984–1989. Han var gjestedirigent ved flere kammerorkestre og ved Wienerfilharmonien. Han gjestet Oslo-Filharmonien i 1990.

Marriner gjorde over 600 plateinnspillinger, de fleste med Academy of St Martin in the Fields. Mange av dem var med musikk fra barokken og wienerklassisismen, men etter hvert ledet han også innspillinger av musikk fra senere epoker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur