New England – Store norske leksikon (original) (raw)
New England er en fellesbetegnelse på de seks nordøstlige delstater i USA: Maine, Vermont, New Hampshire, Massachusetts, Connecticut og Rhode Island. I disse delstatene dominerer jordbruk, særlig fruktdyrking, og variert industri, blant annet elektroniske produkter.
Faktaboks
New England ble kolonisert av engelske puritanere på 1600-tallet, og spilte en fremtredende rolle i kampen for amerikansk uavhengighet og senere for borgerrettigheter. Noen av USAs viktigste universiteter ligger i New England, for eksempel Harvard (grunnlagt 1636) og Yale (1701).
Navnet «New England» ble første gang brukt i 1614 av John Smith.