Nobelprisene – Store norske leksikon (original) (raw)
Bertram Brockhouses medalje, Nobelprisen i fysikk 1994
Nobels fredspris består av en medalje utformet av Gustav Vigeland, et diplom utformet av Gerhard Munthe og en pengesum. Denne medaljen i sølv, sammen med Munthes diplom, var en gave fra Nobelkomiteen til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1902.
Nobelprisene er fem priser innstiftet ved testament av den svenske oppfinneren og industrimannen Alfred Nobel. Prisene er utdelt siden 1901. Prisbeløpet har siden 2001 vært ti millioner svenske kroner.
Faktaboks
Uttale
nobˈell-prisen
Prisen utdeles på Nobels dødsdag 10. desember. Prisvinnerne overrekkes da prisen sammen med diplom og gullmedalje, som for fredsprisens vedkommende er tegnet av Gustav Vigeland.
Prisene
Trygve Haavelmo ble tildelt Nobelprisen i økonomi for 1989. Foto fra Stockholm 1989. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.
Prisdiplomet er tegnet av den svenske tekstilkunstneren Sofia Gisberg. Bildet viser Marie og Pierre Curies diplom for fysikkprisen i 1903.
- Nobelprisen i fysikk deles ut av Kungliga Vetenskapsakademien.
- Nobelprisen i kjemi deles ut av Kungliga Vetenskapsakademien.
- Nobelprisen i fysiologi eller medisin deles ut av Karolinska institutet.
- Nobelprisen i litteratur deles ut av Svenska Akademien. Prisen tildeles den som «innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning».
- Nobels fredspris deles ut i Oslo av Den norske Nobelkomite. Prisen tildeles den som «har virket mest eller best for brorskap mellom folkene og avskaffelse eller forminskelse av stående hærer og istandbringelse og utbredelse av fredskongresser».
Samtidig med nobelprisene utdeles også Nobels minnepris i økonomi av Kungliga Vetenskapsakademien. Prisen ble innstiftet i 1968 av Sveriges Riksbank.
Tolv nordmenn har blitt tildelt enten en av nobelprisene eller minneprisen. Den siste norske prisvinneren er Jon Fosse som ble tildelt litteraturprisen i 2023. May-Britt Moser og Edvard Moser ble tildelt prisen for fysiologi eller medisin i 2014 for sin oppdagelse av gitterceller som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen.
Nobels testament og Nobelstiftelsen
Bestemmelsene om prisene finnes i Nobels testament av 1895. Nobel bestemte at hans formue – om lag 30 millioner svenske kroner etter at private arvelodder var utredet – skulle anvendes til et fond hvis renter skulle utdeles «som prisbelønning til dem som i det forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte». Uttrykket «i det forløpne år» er senere blitt tolket slik at tildelingene skulle sikte på de nyeste resultater på de områder stiftelsen omfatter.
For å komme i betraktning kreves det at man er foreslått i en begrunnet skrivelse av en person som har rett til å foreslå. Slik forslagsrett har blant annet tidligere prisvinnere.
Til å forvalte fondets midler er det opprettet en egen stiftelse, Nobelstiftelsen. Til fremme av de formål som er omhandlet i Nobels testament, har institusjonene som deler ut prisen, adgang til å opprette vitenskapelige anstalter som kalles Nobelinstitutter.
Fondets renter deles i fem like store deler, men et prisbeløp kan deles på to arbeider. Mottakerne holder et offentlig foredrag, Conférence Nobel, med utgangspunkt i det prisbelønte arbeidet.
Norske nobelprisvinnere
Første møte i Den Norske Nobelkomite, 1897. Fra venstre: Bjørnstjerne Bjørnson, John Lund, Hans Horst, Jørgen Løvland, Christian Lange og Carl Berner.
År | Prisvinner | Pris |
---|---|---|
1903 | Bjørnstjerne Bjørnson | Litteratur |
1920 | Knut Hamsun | Litteratur |
1921 | Christian Lous Lange (sammen med Hjalmar Branting, Sverige) | Fredsprisen |
1922 | Fridtjof Nansen | Fredsprisen |
1928 | Sigrid Undset | Litteratur |
1969 | Odd Hassel (sammen med Derek Barton, Storbritannia) | Kjemi |
1969 | Ragnar Frisch (sammen med Jan Tinbergen, Nederland) | Minneprisen i økonomi |
1973 | Ivar Giæver | Fysikk |
1989 | Trygve Haavelmo | Minneprisen i økonomi |
2004 | Finn Erling Kydland | Minneprisen i økonomi |
2014 | May-Britt og Edvard Moser | Fysiologi eller medisin |
2023 | Jon Fosse | Litteratur |
Ledere av Den norske Nobelkomite
Fredsprisen. Wangari Maathai fra Kenya ble tildelt Nobels fredspris for 2004. Hun ble den første afrikanske kvinne som mottok prisen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Gunnar Jahn var leder av Den norske Nobelkomite fra 1942 til 1966. Foto 1946. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Prisbeløp
År | Svenske kroner |
---|---|
1901 | 150 800 |
1920 | 134 000 |
1940 | 138 600 |
1950 | 164 300 |
1960 | 226 000 |
1970 | 400 000 |
1980 | 880 000 |
1990 | 4 000 000 |
1995 | 7 200 000 |
1997 | 7 500 000 |
2000 | 9 000 000 |
2001 | 10 000 000 |
Det laveste prisbeløpet var i 1923 (115 000 svenske kroner).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Abrams, Irwin (2001): The Nobel Peace Prize [...], centennial edition
- Espmark, Kjell (2001): Litteraturpriset: Hundra år med Nobels uppdrag
- Njølstad, Olav, red. (2005): Norske nobelprisvinnere: Fra Bjørnson til Kydland
- Sherby, Louise S. red. (2002): The Who's Who of Nobel Prize Winners: 1901–2000, 4th edition
- Stenersen, Øivind med flere (2001): Nobels fredspris: Hundre år for fred
- Wallin Levinovitz, Agneta & Ringertz, Nils red. (2001): The Nobel Prize: The First 100 Years
- Wasson, Tyler, red. (1987): Nobel Prize Winners: An H.W. Wilson Biographical Dictionary, (tre supplementer for perioden 1987–2001 er utkommet)