Novosibirskije Ostrova – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Novosibirskije Ostrova
engelsk transkripsjon Novosibirskiye Ostrova
Uttale
novosibˈirskije ostrovˈa
Landskap på Bennett-øya, som er av av De Long-øyene, tilhørende øygruppa Novosibirskije Ostrova.
Kart over Russland med Nysibirøyenes plassering avmerket i rødt.
Novosibirskije Ostrova er en øygruppe mellom Laptevhavet og Øst-Sibirhavet, i området 73° til 77° n.br. og 135° til 158° ø.l. Øyene tilhører Russland. De kan naturlig deles inn i tre mindre grupper: i sør Ljakhovskije Ostrova (6100 kvadratkilometer), Ansju Ostrova eller de egentlige Novosibirskije Ostrova (29 000 kvadratkilometer), og lengst nord de fem små De-Longa Ostrova (180 kvadratkilometer).
Natur
Øyene er lavlendte og består i det vesentlige av løsavleiringer, som enkelte steder dekker over lag av is fra tidligere tider. Den største høyden over havet, 374 meter, finner man på vestsiden av den største av øyene, Kotelnyj Ostrov. Naturforholdene er ellers typisk arktiske, med permafrost og tundravegetasjon. Middeltemperaturen i februar er omkring −32 °C, i juli omkring 2 °C. Det er gjort flere fossile funn av planter og av rester av mammut og andre dyr, som viser at klimaet en gang må ha vært mildere og vegetasjonen rikere.
Befolkning og næringsliv
Det finnes ingen fast bosetning i vanlig forstand på øyene, men det er opprettet flere stasjoner for meteorologiske og andre typer observasjoner. Dessuten foregår det en del fangst, særlig av polarrev.
Historikk
Øyene ble oppdaget og undersøkt fra begynnelsen av 1700-tallet og utover. De første beretningene stammer fra kosakker.