Ogmund Finnsson – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Ogmund Finnsson

Amund Finnsson

Født

1315

Død

14. april 1388

Virke

Ridder, riksråd og drottsete

Familie

Foreldre: Ridder og riksråd Finn Ogmundsson (ca. 1290–1343) og Gudrun Sæbjørnsdatter (nevnt 1321).

Gift tidligst ca. 1375 med Katarina Knutsdotter (ca. 1360–1407), datter av svensk ridder Knut Algotsson (nevnt 1354–94) og Märta Ulfsdotter (nevnt 1355–65).

Sønnesønn av Ogmund Sigurdsson (nevnt 1295–1311); brorsønn av Ivar Ogmundsson Rova (senest 1290–1349).

Ogmund Finnsson var en norsk ridder, riksråd og drottsete (riksforstander) som hørte til den gamle Hesby-(Hestbø)-ætta på Finnøy i Ryfylke. Han var sønn av Finn Ogmundsson og sønnesønn av Ogmund Sigurdsson. Han eide store jordegods fra Åna-Sira til Bergen, og også fiskevær i Nord-Norge helt til Lofoten.

Ogmund Finnsson ble sysselmann i Ryfylke, og hadde senere visstnok også en større forlening på Vestlandet. Han var drottsete første gang i 1366–1371, og andre gang fra 1380, etter at Håkon 6. døde, sannsynligvis til sin død. Ogmund spilte dermed en stabiliserende rolle i overgangsperioden fra det innenlandske kongedømmet til det etterfølgende unionskongedømmet. Han døde barnløs som siste mann av sin ætt, og er gravlagt i Stavanger domkirke.