Olav og Kari – Store norske leksikon (original) (raw)

Olav og Kari er en norsk ballade som også er kjent fra Sverige og Danmark. Den finnes i 11 varianter på norsk område, alle fra Telemark. Seks av disse må regnes som fragmenter uten en episk helhet.

Handling

Olav lever i lykkelig ekteskap med Kari (Signelill, Kjersti, Ingebjør) i mange år. En dag besøker han moren sin, og hun lyver og sier at Kari er trollkvinne. Olav tror på beskyldningen, rir hjem og pisker Kari med tornekvister til hun dør.

I folketradisjonen har visa to ulike avslutninger. I de fleste variantene går Kari etter døden i forbønn for Olav og Olavs mor hos Jomfru Maria, og Maria lover frelse for Olav, men ikke for moren. Ut fra denne avslutningen klassifiseres gjerne Olav og Kari som en religiøs ballade (legendevise).

I én variant mangler den legendariske slutten. I stedet ber Kari om at Olav tar den blodige serken med til hennes mor med bønn om at hun ikke må gifte bort flere døtre. Å bringe den dreptes blodige klesplagg til en slektning er et kjent hevnmotiv både fra sagadiktningen og folkediktningen. Med en slik avslutning blir visa mer å betrakte som en riddervise.

Restitusjon

Det var tidligere vanlig å utgi folkevisene i restituert form; det vil si at en hentet strofer fra alle tilgjengelige varianter for å gjenskape en mest mulig komplett form, som en antok også hadde vært den opprinnelige. Moltke Moes restituerte form av Olav og Kari inneholder både hevnmotivet og den himmelske avslutningen, noe det ikke er grunnlag for i den muntlige tradisjonen. Det er likevel denne formen av Olav og Kari som finnes gjengitt i alle antologier.

Noen forskere har ment at grunnlaget for visen er en fortelling om den frankiske prinsessen Klotilde som i år 526 ble gift med visigoterkongen Amalarik. Senere forskning finner lite belegg for å søke et historisk opphav så langt tilbake i tid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur