One Eleven – Store norske leksikon (original) (raw)
BAC One Eleven var et britisk tomotors jetdrevet passasjerfly.
Faktaboks
Historie
One Eleven var utviklet fra et mindre regionalt passasjerfly opprinnelig utviklet av Hunting Aircraft, og fløy første gang 20. august 1963. Den første regulære ruteflyging var med flyselskapet British United (BUA) 9. april 1965 fra London til Genova. One Eleven regnes for en av de mest kommersielt suksessfulle britiske passasjerfly for sin tid, og i alt ble 235 fly produsert frem til 1984 i Storbritannia. I tillegg ble ni One Eleven bygget på lisens i Romania fra 1982 og frem til 1989.
Spesifikasjoner
Varianten One Eleven 500 var utstyrt med to Rolls-Royce Spey turbofanmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 55,8 kilonewton. Flyet hadde kapasitet for opptil 119 passasjerer.
- Vingespenn: 28,50 meter
- Lengde: 32,61 meter
- Maksimal startvekt: 47,4 tonn
- Marsjfart: 871 kilometer i timen
- Rekkevidde: 2741 kilometer med normal nyttelast