Padova – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Padova
Padua
Uttale
pˈadova
Basilica abbaziale di Santa Giustina i Padova ble påbegynt på 500-tallet, men fikk sin nåværende form på 1600-tallet. Kirken er 122 meter lang og 82 meter bred og er blant de største kirkene i verden.
Padova er en by i Italia som befinner seg i regionen Veneto ca. 35 km vest for Venezia. Padova er hovedstad i provinsen Padova, og har rundt 207 000 innbyggere (2023).
Byen er sentrum i et rikt jordbruksdistrikt, og et viktig samferdselsknutepunkt med kanalforbindelse til elvene Brenta, Adige og Po. Padova har universitet fra 1222, botanisk hage fra 1545 (Europas eldste), teknisk høyskole og observatorium.
Bybeskrivelse
Middelalderbyens ringmur med sju porter er stort sett bevart. Padova har en rekke bygninger av kunsthistorisk interesse: rådhuset og Palazzo della Ragione (Salone) fra begynnelsen av 1200-tallet, renessansehallen Loggia del Consiglio, Sant'Antonio-kirken (1223–1307) med Cappella del Santo, fresker av Mantegna og skulptur av Donatello, og Scuola del Santo med fresker av Tizian.
Foran Sant'Antonio-kirken står Donatellos rytterstatue av condottieren Gattamelata. I Scrovegnikapellet i kirken Santa Maria dell'Arena finnes en serie fresker av Giotto di Bondone som regnes som hans hovedverk.
Historie
Padova var i oldtiden en av Nord-Italias største byer (Patavium). Også etter Romerrikets fall, beholdt den mange av sine bytradisjoner. Den var uavhengig by fra 1000-tallet; fra 1200-tallet et sentrum for vitenskap og kunst.
Etter mange feider kom Padova 1318 under familien Carrara, fra 1406 under Venezia og 1797 med Venezia under Østerrike. Padova tilhørte kongeriket Italia (Napoleon) 1805–1814, og var så under Østerrike inntil 1866, da byen gikk inn i den italienske nasjonalstat.