Parma – provins – Store norske leksikon (original) (raw)

Parma er en provins i Italia, i regionen Emilia-Romagna, i innlandet mellom Appenninene og elven Po. Provinsen strekker seg over et område på 3449 kvadratkilometer og har 449 191 innbyggere (2016). Hovedstad er Parma.

Provinsen Parma har en bred og fruktbar elveslette i nord, høye fjell lengst i sør og sørvest. Høyeste fjell er Monte Penna, på grensen mot Liguria, 1735 meter over havet. En rekke elver renner i retning sørvest–nordøst. Det er variert jordbruksproduksjon i provinsen med blant annet stor produksjon av tomater og korn, i tillegg til husdyrhold (svin og storfe). Provinsen er kjent for produksjon av parmesanost og parmaskinke.

Det er betydelig industri i provinsen, for det meste konsentrert til provinshovedstaden Parma, men også til Fidenza.