Paul Ricoeur – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Paul Ricoeur

Født: Jean Paul Gustave Ricoeur.

Uttale

rikˈø:r

Født

27. februar 1913, Valence, Den tredje franske republikk (nå Frankrike)

Død

20. mai 2005, Châtenay-Malabry, Hauts-de-Seine, Frankrike

Paul Ricoeur

Paul Ricoeur mottok Balzan-prisen i filosofi i Zurich, Sveits, 16.11.1999.

Paul Ricoeur var en fransk filosof. Han var professor i Strasbourg, Louvain, Sorbonne, Nanterre og Chicago. Ricoeurs filosofiske forfatterskap gir umiddelbart større inntrykk av bredde enn av originalitet, men dette skyldes at han primært bestrebet seg på å samtale med tidligere og samtidige filosofer, samt med andre vitenskaper. Han hadde store kunnskaper innen ulike fag som psykologi, historie, teologi, lingvistikk, etnologi, kunsthistorie, litteraturteori og retorikk.

Filosofi

Ricoeur omtalte sitt filosofiske forfatterskap som «konkret refleksjon», det vil si at han forsøkte å vinne en forståelse av det konkrete mennesket i en levende historie. Ricouer hadde et anti-kartesiansk utgangspunkt fordi han benektet at det enkelte subjektet har en direkte, uformidlet tilgang til seg selv, og han hevdet at det nødvendigvis må gå veien om den sosiale og historiske sammenhengen det uttrykker seg språklig i.

Den konkrete refleksjonen over, og forståelsen av, selvet må altså alltid foregå gjennom en tolkning av ulike tegn. Denne forståelsen skal nås ved at man tar en rekke ulike teorier i betraktning. Disse teoriene betraktes som beskrivelser av en og samme virkelighet, men samtidig er disse beskrivelsene i konflikt med hverandre, og nettopp disse konfliktene øker vår forståelse av verden og oss selv.

Sentrale verker

Philosophie de la Volonté (3 bind 1950–1960)
De l'interprétation: Essai sur Freud (1965)
Le Conflit des Interprétations (1969)
La Métaphore vive (1975)
Temps et récit (3 bind 1983–1985)
Du Texte à l'action (1986)
Le mal (1986)
Soi-même comme un autre (1990)
Le Juste (1995)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur