personalunion – Store norske leksikon (original) (raw)
Personalunion er en statsforbindelse mellom to selvstendige stater. Den består i at statsoverhodet er felles, og at dette ikke er en følge av en folkerettslig avtale, men av tronfølgereglene i de to landene.
Faktaboks
Uttale
personˈalunion
Personalunion bestod blant annet mellom Storbritannia og Hannover fra 1714 til 1837 og mellom Nederland og Luxembourg fra 1815 til 1890.