Pfalz – borg – Store norske leksikon (original) (raw)

Pfalz var i middelalderens Tyskland en keiserlig borg med tilhørende distrikt. Den som fikk borgen i len, pfalzgreven, fikk også styresmakt og domsmyndighet over det tilliggende landområde. Pfalzgrevene fikk etter hvert arvelig rett til sine len, og ble i den senere middelalder mektige fyrster. Pfalzgreven ved Rhinen ble således en av de sju kurfyrster, som hadde rett til å velge keiseren.