Pius 9. – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Pius 9.
Pius IX, egentlig navn Giovanni Maria Mastai-Ferretti
Født
13. mai 1792, Senigallia
Død
7. februar 1878, Roma
Pius 9., italiensk geistlig som var pave fra 1846 til 1878.
Februarrevolusjonen
Pius 9 begynte sin regjeringstid med liberale reformer: amnesti for politiske forbrytere, offentlige audienser og en parlamentarisk forfatning for Kirkestaten med tokammersystem (1848). Men under februarrevolusjonen i 1848 brøt det ut en revolusjon også i Kirkestaten; pavens minister Rossi ble myrdet, og Pius selv flyktet til Gaëta. Etter dette fordømte han frihetsbevegelsen, som han også i sin formentlig liberale periode hadde distansert seg fra, og overgav regjeringen til den reaksjonære Giacomo Antonelli.
Samlingen av Italia
I 1850 vendte Pius ved fransk hjelp tilbake til Roma. Både overfor katolske og protestantiske land førte han en heldig politikk (konkordat med Spania og Østerrike, gjenopprettelse av hierarkiet i England i 1850). Derimot var det bare ved hjelp av franske tropper at Pius kunne holde stand overfor det nye kongeriket Italia; da de franske militære styrkene ble kalt bort fra Roma i 1870, ble Kirkestaten innlemmet i Italia, og Pius var fra den tid «fange i Vatikanet».
Proklamering av dogmer
Pius tok skarpt avstand fra politisk liberalisme, religionsfrihet og alle vitenskapelige og filosofiske doktriner som avvek fra den katolske kirkelære, da han i 1864 utsendte en fordømmelse av 80 villfarelser i samtiden. Han proklamerte to nye dogmer og traff dermed for alle katolikker forpliktende læreavgjørelser i spørsmål der ulike oppfatninger tidligere hadde vært tillatt. I 1854 ble dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse proklamert. En stor seier for Pius var Vatikankonsilet i 1869–1870, der dogmet om pavens ufeilbarlighet ble fastslått.
Han ble saligkåret i 2000.