Poiseuilles lov – Store norske leksikon (original) (raw)

Poiseuilles lov uttrykker volumstrømmen qv til en væske med viskositet η i et rør med radius R og lengde L som er satt under trykkfallet ΔP=PA-PB.

Poiseuilles lov er en lov som uttrykker at den væske- eller gassmengden som strømmer gjennom et sirkulært rør, øker proporsjonalt med trykkfallet i røret og som fjerde potens av rørets radius.

Faktaboks

Uttale

poazˈøjs –

Også kjent som

Hagen–Poiseuilles lov

Poiseuilles lov er nyttig ved enkle beregninger av hvor mye væske per tid man kan sende gjennom en rørledning, men erstattes noen ganger av mer komplekse numeriske beregninger på grunn av begrenset gyldighetsområde.

Loven

Matematisk formulering

Det er vanlig å beskrive mengden væske som passerer gjennom et rør ved hjelp av volumstrømmen qV, som angir hvor mange kubikkmeter væske som passerer et tverrsnitt av røret per sekund. Dersom vi lar R være rørets radius, L rørets lengde, Δ_P_=PA_–_PB trykkfallet over røret, og η viskositeten til væsken, kan Poiseuilles lov skrives som qV=πR4ΔP/(8ηL).

Forutsetninger

Poiseuilles lov forutsetter at væsken er newtonsk og at væskestrømmen er stasjonær og laminær, det vil si en lagdelt strøm som ikke forandres med tiden og der forskjellige lag med ulike hastigheter ikke blandes.

Oppdagelse og navn

Loven er oppkalt etter den franske legen og naturvitenskapsmannen Jean Louis Marie Poiseuille (1799–1869). Han var spesielt interessert i blodsirkulasjonen i kroppen, og utførte i 1830-årene en rekke forsøk med væskestrøm i rør. Omtrent på samme tid gjorde også den tyske ingeniøren og forskeren Gotthilf Heinrich Ludwig Hagen (1797–1884) eksperimenter på væskestrøm i rør, og kom frem til samme lovmessighet uavhengig Poiseuille. Poiseuilles lov blir derfor også ofte kalt Hagen-Poiseuilles lov for å hedre begge de to opphavsmennene.