Roald Dahl – forfatter – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Roald Dahl

Født

13. september 1916, Llandaff, (Cardiff) i Wales, Storbritannia

Død

23. november 1990, Oxford

Virke

Britisk forfatter av norsk herkomst

Familie

Foreldre: Skipsmegler Harald Dahl (1863–1920) og (Anne) Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967).

Gift 1) 1953 med skuespiller Patricia Neal (20.1.1926–), datter av daglig leder William Burdette («Coot») Neal (1895–1944) og Eura Mildred Petrey (1899–2003), ekteskapet oppløst 1983; 2) 1983 med treskjærer Felicity Ann («Liccy») Crosland f. d’Abreu (12.12.1938–), datter av professor Alphonsus Ligouri d’Abreu (1906–76) og Elizabeth Ursula Arienwen Throckmorton (1906–70).

Fillenevø (kusines sønn) av Hans Theodor Hesselberg (1885–1966).

Roald Dahl

Roald Dahl

Roald Dahl var en britisk forfatter med norskfødte foreldre. Han er kjent både for sin mørke humor i noveller for voksne og for sine fantasifulle barnebøker preget av skøyerstreker.

Grunnen til at barnebøkene hans er så populære, kan være at han hadde en grotesk og trendsettende humor som var uvanlig i barnebøker på hans tid (på 1970- og 1980-tallet), og at han tok parti for barn som måtte slite med gufne voksne.

Barnebøker

Dahl skrev i alt 22 barnebøker. Den aller første var The Gremlins (1943), og den faller litt utenfor Dahls øvrige barnebok-forfatterskap. Fra og med Verdens største fersken (1962) skrev han regelmessig barnebøker, og de siste 10–15 årene av livet sitt var han først og fremst kjent som barnebokforfatter.

Blant de 22 bøkene finnes det noen bildebøker og kortere bøker. Mest kjent er de lange barneromanene Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988).

Dahl er alltid på parti med hovedpersonene sine og gir dem de de drømmer om, enten det er hevn over slemme autoriteter, godteri eller en voksen som er glad i dem.

Mange av hovedpersonene har det vanskelig. Barna kan være foreldreløse (SVK, Heksene, Verdens største fersken) eller fattige (Charlie og Danny) eller ha fryktelige foreldre (Matilda). Felles for barna er at de er snille og smarte og møter vanskelighetene sine med et kreativt og åpent sinn.

Tre karakteristiske trekk ved bøkene

 Georgs magiske medisin

Georgs magiske medisin fra 1981 inneholder de tre typiske elementene for en Dahl-barnebok: det modige barnet, den groteske motstanderen og den overnaturlige løsningen.

Det er en karakteristisk struktur med tre elementer som går igjen i flere av Dahls mest kjente barnebøker: det modige barnet, den groteske motstanderen og den magiske hjelpen.

Dette er strukturen i Den magiske fingeren (1966), Georgs magiske medisin, SVK, Heksene og Matilda.

I Matilda må hovedpersonen Matilda både kjempe mot foreldrenes dumhet og mot en brutal rektor, og hun må oppdage og utvikle sine egne overnaturlige krefter. Bortsett fra de magiske evnene og de komiske overdrivelsene er Matilda like mye en bok om barns rettigheter.

I SVK må Sofie kjempe mot en horde av menneskeetende kjemper mens hun får hjelp av Dronninga og av SVK – den Store Vennlige Kjempen.

I Georgs magiske medisin er det Georgs fæle bestemor som er fienden, mens de fornøyelige miksturene som han skaper, blir hans hjelper.

Variasjoner av strukturen

Flere av bøkene til Dahl passer likevel ikke inn i denne strukturen med de tre elementene.

Det mest påfallende bruddet med mønsteret er Danny og den store fasanjakten. Hovedpersonen Danny minner om mange av Dahls andre unge helter, og fienden Mr. Hazell er like dum og karikert som mange andre Dahl-skurker, men løsningen i boka er preget av realistisk oppfinnsomhet uten magi.

I Den fantastiske Mikkel Rev (1970) er det ingen barn med. Her er det dyr i helterollen, og det er mindre magi enn i bøkene som følger strukturen. Heller ikke Dustene (1980) handler om barns kamp. Her er hovedtemaet de groteske og dumme menneskene, slik at dyrenes kamp blir mer av en forsvarshandling.

I Charlie og sjokoladefabrikken er det ingen motstander som skal overvinnes. Her har historien mer struktur som en reise eller som et plattform-spill, hvor Charlies oppgave er å motstå fristelser og vise at han har de gode moralske egenskapene som gjør ham til en verdig vinner. De fæle ulykkene som rammer de andre, umoralske barna, kan minne om straffemetodene i den kjente barneboka Der Struwwelpeter fra 1844, som var en parodi på oppdragelses-advarsler.

Boka Bittesmåene (1991), som ble utgitt etter Dahls død, avviker også litt fra grunnmotivet. I denne boka er motstanderen et vanlig monster uten groteske overdrivelser, og hovedpersonen Billy ligner derfor mer på en helt fra en fantasybok.

Innvendinger mot barnebøkene

Et typisk trekk ved Dahls barnebøker er at han bryter med en av barnelitteraturens tradisjonelle kontrakter med leseren, om tillitsfull sosialisering til felles normer. En typisk scene er fra hotellkjøkkenet i Heksene, hvor jeg-personen blir vitne til at kjøkkenpersonalet spytter på biffen til en gjest som klager, før den bæres ut igjen.

Da bøkene kom ut, ble de kritisert for å være vulgære og brutale og for at de undergrov voksnes autoritet. I dag har barneboktrendene endret seg, og denne typen humor er akseptert. Dahl var antagelig medvirkende til denne endringen.

Den makabre humoren kommer særlig til uttrykk i de tre bøkene med fortellinger i rim og dikt: Ramperim og ville vers (1982), Fæle dyr (1983) og Rim og Røre (1989). Her lager for eksempel Gullhår en bag av svinelær etter at hun har drept de tre små grisene.

Mange kritikere har også funnet innslag av ondskapsfullhet og brutalitet bak komikken hos Dahl. Bøkene gjør narr av overvektige barn og voksne. Slemme personer i bøkene er som regel også stygge og dumme, og Dahl ble også beskyldt for å være kvinnefiendtlig og rasistisk.

Forfatterskapet for voksne

De fleste av novellene hans ble opprinnelig offentliggjort i The New Yorker og andre amerikanske blad.

Den første novellesamlingen, Over to You (1946, norsk oversettelse fra 1975), er basert på hans erfaringer som krigsflyger under andre verdenskrig. Senere samlinger er Someone Like You (1953, norske utgaver fra 1955 og 1972), Kiss Kiss (1960, norsk oversettelse fra 1970), Tales of the Unexpected (1979) og More Tales of the Unexpected (1980).

Mange av novellene har blitt filmatisert for TV og er meget populære, ikke minst på grunn av sine overraskende sluttpoeng. Dahl elsket det barokke, det makabre og overnaturlige og flettet det inn i sine fortellinger med fantasi og raffinement.

Han likte også at de slemme fikk sin straff, og «hevnen er søt» var et vanlig tema i novellene. Han brukte ofte den dannede overklassens sakkunnskap om roser, viner, hester, kunst og antikviteter.

Privatliv

Roald Dahl

Roald Dahl

Dahl ble født i Wales av norske foreldre. Mens han var barn, var han ofte i Norge, spesielt i sommerferiene.

Han gikk på internatskole, slik mange engelske gutter av hans generasjon måtte gjennomgå. Han var flink i sport, men trivdes ikke på skolen, som han hevdet var preget av vold, brutalitet og urettferdighet. Dahl har skrevet om både norgesferiene og internatskoleårene i selvbiografien Gutt fra 1984.

Da han ble voksen, fikk han jobb i Øst-Afrika. Han flyttet til Dar-es-Salaam i 1938 og ble derfra engasjert i flyvåpenet RAF under andre verdenskrig. Han kom til USA i 1942 som assisterende britisk flyattaché og bodde der i flere år. Årene i Afrika og i RAF er skildret i selvbiografien På egne vinger fra 1986.

I 1954 flyttet han til huset Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire, der han ble boende resten av livet. De fleste bøkene hans ble skrevet i skrivehytta i hagen hjemme i Great Missenden.

Han var gift med skuespilleren Patricia Neal. Etter at hun døde, giftet han seg med Felicity Crosland. Mange av familiemedlemmene hans døde på uventede tidspunkt. Faren Harald døde da Roald bare var tre år gammel. Søstera til Roald døde omtrent samtidig, og det eldste av barna til Roald og Patrica døde av meslinger da hun bare var 7 år gammel, i 1962.

Dahl var en morsom forfatter. Men privat kunne han være vanskelig å samarbeid med. Han var uhøflig og uforskammet på måter som opprørte flere av hans venner og samarbeidspartnere.

Dahls verk lever videre

Det ble laget flere filmer av bøkene allerede mens Dahl levde. Nå som hans status som verdensberømt barnebok-klassiker har blitt enda tydeligere, har det også blitt laget enda flere filmer.

Blant de mest kjente filmene er Danny og den store fasanjakten (1989), Matilda (1996), Charlie og sjokoladefabrikken (1971 og 2005) og SVK (2016).

Flere av bøkene er bearbeidet til musikaler.

Liste over Dahls forfatterskap

Barnebøkene

Bøkene for voksne

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Faktaboks

Roald Dahl

Historisk befolkningsregister-ID

pd00000014166028

Kommentarer