Robert Guiscard – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Robert Guiscard

it. Roberto Guisgardo

Uttale

råbˈɛr giskˈa:r

Født

1015, Normandie, Frankrike

Død

17. juli 1085, Kefallonia, Det bysantinske riket (nå i Hellas)

Robert Guiscard var en normannisk fyrste, hertug av Apulia og Calabria, sønn av Tancred av Hauteville.

Sammen med flere av sine brødre gikk han i spissen for den normanniske erobringen av Sør-Italia og Sicilia, og førte her krig med bysantinerne, arabere og med paven. I 1059 anerkjente paven Nicolas 2. ham som hertug av Apulia og fikk forbund med ham. I 1071 rådde Robert over hele Sør-Italia. Han sluttet forbund med pave Gregor 7. i 1080 og fordrev keiser Henrik 4. fra Roma, men plyndret samtidig byen i 1084. Ved sin død hadde han den reelle makt i hele Sør-Italia.