Robert Walpole – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Robert Walpole

Sir Robert Walpole, fra 1742 Earl of Orford

Uttale

wˈå:lpoul

Født

21. august 1676, Norfolk, England

Død

18. mars 1745, London, England

Robert Walpole var en britisk politiker som tilhørte whig-partiet. Han var statsminister i periodene 1715–1717 og 1721–1742. Fra slutten av 1720-årene var Walpole den ubestridte lederen av regjeringen og Parlamentet, og han regnes som den første egentlige statsministeren i Storbritannia.

Walpole ble medlem av Underhuset i 1701 og medlem av regjeringen i 1708, men måtte gå av i 1710. Etter Georg 1s tronbestigelse i 1714 kom han igjen inn i regjeringen og var statsminister i årene 1715–1717 og 1721–1742. Ettersom kongene Georg 1 og Georg 2 tilbrakte mye tid i Hannover og sjelden deltok i kabinettsmøter, ble parlamentarismen og det konstitusjonelle monarkiet bygd ut i Walpoles regjeringstid. Hans mål var fred og sunn økonomi, men hans fredspolitikk ble etter hvert betraktet som vanærende for Storbritannia. I 1739 ble han tvunget til å erklære Spania krig, i 1741 Frankrike, og han gikk deretter av.