Rosettasteinen – Store norske leksikon (original) (raw)
Rosettasteinen med en trespråklig inskripsjon: I toppen er den hieroglyfiske teksten, i midten den demotiske og nederst den greske.
Rosettasteinen. British Museum, London.
Rosettasteinen er et fragment av en egyptisk steinstøtte (stele). Den inneholder en inskripsjon fra år 9 av Ptolemaios 5s regjeringsperiode (196 fvt.). Inskripsjon har en trespråklig tekst: én versjon på gresk, én versjon på demotisk-egyptisk skrevet med den demotiske skriften og én versjon på klassisk mellomegyptisk skrevet med hieroglyfer. Siden tekstversjonene var svært like, ble Rosettasteinen nøkkelen til å forstå de egyptiske hieroglyfene og således også nøkkelen til kunnskap om Det gamle Egypt.
Faktaboks
Uttale
rosˈetta-steinen
Toppen av stelen mangler, og bare slutten av den hieroglyfiske teksten er intakt. Den demotiske teksten er den som er best bevart, og den som ofte gjengis i oversettelser. Teksten beskriver en pakt mellom kongen og tempelvesenet i Egypt, en erklæring der prestene lover troskap til Ptolemaios 5 som takk for den støtte han har gitt til templer over hele landet.
Stelen ble funnet under Napoleons felttog i Egypt i 1799 av Pierre-François Bouchard, en løytnant i troppestyrkene ledet av kavalerigeneral Jean-Joseph Ange d'Hautpoul. Etter at Lord Nelson hadde beseiret Napoleons flåte i slaget ved Abukir, kunne britene gjøre som de ville med den franske ekspedisjonen og skattene de hadde med seg. Slik havnet Rosettasteinen, og en rekke andre antikviteter fra Napoleons felttog, i British Museum i 1802.
I kjølvannet av Napoleons ekspedisjon startet et kappløp blant de lærde i Europa om å løse hieroglyfenes gåte. Her skulle Rosettasteinen, med sin trespråklige tekst, komme til å spille en nøkkelrolle. Den engelske legen Thomas Young kom veldig nær. I 1819 påviste han lydverdien i de hieroglyfiske tegnene i navnet Ptolemaios. Han skulle senere få æren av å ha dechiffrert den demotiske teksten. Det var imidlertid franskmannen Jean-François Champollion som gikk av med seieren, da han i 1822 lykkes i å lese hele den egyptiske teksten ved hjelp av den greske. Rosettasteinen ble således nøkkelen til vår kunnskap om den gammelegyptiske verden, og Champollion regnes som egyptologiens far.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Adkins, Lesley & Roy Adkins 2001: Nøklene til Egypt: kappløpet om å løse hieroglyfenes gåte. Cappelen.
- Parkinson, Richard (1999): Cracking Codes. The Rosetta Stone and Decipherment. University of California Press, Berkley og Los Angeles.
- Quirke, Stephen & Carol Andrews 1988: The Rosetta stone: facsimile drawing / with introduction and translations. British Museum, London.