Roy Orbison – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Roy Orbison

Roy Kelton Orbison

Født

23. april 1936, Vernon, Texas

Død

6. desember 1988, Hendersonville, Tennessee

Roy Orbison

Roy Orbison

Roy Orbison var en amerikansk sanger, gitarist og komponist. Han mestret både bluesinfluerte rockelåter og følelsesladde, romantiske ballader med strykere og kvinnelige korister, som ofte endte i et klimaks med svært høye toner.

Orbison framførte sangene sine på samme måte, uten å fortrekke en mine på scenen, gjennom hele karrieren. Mørke dresser, svart hår og mørke solbriller (fra 1963 av) ble en del av imagen hans. Like før sin bråe død fikk han ny kommersiell suksess og ble anerkjent som en av tidenes største popsangere. Hans opera-aktige sangstil hadde sterk innflytelse på blant annet Chris Isaak, k. d. lang og Bruce Springsteen.

Han vokste fra 1942 opp i Fort Worth og fra 1946 i Wink i Texas. Orbison platedebuterte som rockesanger på Sun Records i 1956, fikk sitt gjennombrudd i 1960 med kjempeslageren Only The Lonely og hadde store hits verden over i første halvdel av 1960-årene:

I Storbritannia hadde Orbison hits helt fram til 1969, hvorav Too Soon To Know (1966) er størst. Deretter kom han i bakgrunnen, men han fikk større oppmerksomhet igjen på slutten av sitt liv. I 1987 ble han innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame, og han ble hyllet av stjerner som Springsteen. k.d. lang, Elvis Costello, Jackson Browne og Tom Waits på TV-konserten A Black And White Night.

I 1988 fikk han stor suksess som medlem av Traveling Wilburys sammen med Jeff Lynne (Electric Light Orchestra), Tom Petty, Bob Dylan og George Harrison, som alle var fans av ham. På høyden av sitt comeback døde han imidlertid plutselig av et hjerteinfarkt. Albumet Mystery Girl (1989), som han så vidt rakk å fullføre, ble hans største suksess, anført av kjempehiten You Got It. Orbison hadde også posthum suksess i 1992 med albumet King Of Hearts og singlen I Drove All Night.

Les mer i Store norske leksikon