Sør-Koreas geografi – Store norske leksikon (original) (raw)

Sør-Korea er et fjellrikt land, og cirka 85 prosent av landarealet er fjell eller høydedrag.

Lavlandet består dels av mindre elvedaler og sletter langs vest- og sørvestkysten, blant annet omkring Han-elven (490 kilometer lang) og Yongsan, dels lavlandet omkring Naktong-elven (510 kilometer) i sørøst.

Det dominerende morfologiske elementet er Taebaekfjellene, som løper langs østkysten. Fjellene når opp i 1500–1700 meter over havet. I sør svinger hovedryggen mot sørvest, og fortsetter i flere mindre fjellkjeder, blant annet Sobaekfjellene. Høyeste punkt her er Chii-san (1915 meter over havet). Landets høyeste fjell er den utslokte vulkanen Halla-san (1950 meter over havet) på øya Cheju-do.

Langs vestkysten, som grenser ut mot det grunne Gulehavet, finnes en rekke øyer og naturlige havner, mens østkysten er bratt og lite tilgjengelig.