Sør-Norge – Store norske leksikon (original) (raw)

Sør-Norge er den sørlige delen av Norge, og omfatter landsdelene Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Området omfatter 65,1 prosent av hovedlandets areal og har 91,2 prosent av folkemengden (2023).

Landskapet i Sør-Norge består av 61 prosent fjell, 34 prosent kupert land og fem prosent lavland. De høyeste fjellene i denne delen av landet finnes i Jotunheimen. Alpint fjellandskap utgjør 14 prosent av arealet i Sør-Norge og finnes blant annet i Hurrungane i Jotunheimen og i Sunnmørsalpene.

Berggrunnen i Sør-Norge består mest av gneis fra prekambriumtiden. Dette grunnfjellet tilhører Det store sørnorske grunnfjellsområde, Den skandinaviske fjellkjede og det sørøstnorske grunnfjellsområde. Lokalt finnes yngre bergarter, blant annet i Oslofeltet mellom Langesundsfjorden og Mjøsa og i devonfeltene på Vestlandet, på kysten mellom Sognefjorden og Nordfjorden.