Sørlandsbanen – Store norske leksikon (original) (raw)
Idyllisk utsikt fra Mariero stasjon utenfor Stavanger.
Persontog fra Go-Ahead Nordic passerer ved Grovane nord for Kristiansand, 2021.
Tog fra Vy mellom Hokksund og Kongsberg. Strekningen åpnet i 1909.
Kart over Sørlandsbanen med stiplet markering av de nedlagte sidebanene. Nedlagte stasjoner er kursivert.
Godstransport på Sørlandsbanen
Sørlandsbanen er den 582 kilometer lange jernbanestrekningen Oslo–Kristiansand–Stavanger.
I tillegg består Sørlandsbanen av en rekke strekninger bygd i forskjellige perioder for å dekke lokale transportbehov. Som sammenhengende bane sto den ferdig først i 1944 da strekningen Kristiansand–Tronvik (ved Sira) ble tatt i bruk. I dag gjelder betegnelsen formelt strekningen fra Kongsberg og sørover. De opprinnelige delstrekningene som nå utgjør Sørlandsbanen er:
- Kristiania–Drammenbanen fra 1872
- Randsfjordbanen Drammen–Hokksund fra 1866 med sidelinje til Kongsberg i 1871
- Jærbanen Stavanger–Egersund fra 1878
- Setesdalsbanen Kristiansand–Grovane (Byglandsfjord) fra 1896
Historikk
Da det på 1880-tallet ble lansert planer om å bygge en jernbane sør- og vestover fra Kristiania, var det mange meninger om hvor banen burde legges. Den ble opprinnelig kalt Vestlandsbanen, men ble senere endret til Sørlandsbanen etter at Bergensbanen hadde blitt vedtatt. Det var to hovedtanker om lokaliseringen; en kystnær og en noe lenger inn i landet. Grunnen til at den indre linjen ble valgt, var at kystbyene var godt dekket med skipsruter, mens det var dårlige kommunikasjoner i de indre strøkene, og at man kunne bygge sidelinjer ut til kystbyene der det var ønskelig.
Et stortingsvedtak i 1908 bestemte å legge linjen fra Kongsberg til Neslandsvatn med sidelinje til Kragerø, og et nytt vedtak i 1923 skulle forlenge linjen videre fra Neslandsvatn via Kristiansand til Egersund. Med dette var linjevalget for hele banen fastlagt. De to sidelinjene som knyttet kystbyene til Sørlandsbanen var Neslandsvatn–Kragerøbanen (1927), og banen fra Arendal via Nelaug til Åmli og Treungen i Telemark (Arendal–Treungenbanen).
Banen fra Arendal til Nelaug var en separat bane bygget i perioden 1910–1913, og hadde en sidelinje fra Rise til Grimstad. Sørlandsbanens andre sidebaner var Setesdalsbanen fra Kristiansand via Grovane til Byglandsfjord i 1896, Flekkefjordbanen mellom Egersund/Tronvik og Flekkefjord i 1904, og Ålgårdbanen mellom Ganddal og Ålgård i 1924. Med unntak av Arendalsbanen er trafikken på samtlige sidelinjer nå nedlagt; Kragerøbanen i 1988, Nelaug–Treungen i 1967, Grovane–Byglandsfjord i 1962, Sira–Flekkefjord i 1988 og Ålgårdbanen i 1988.
De tidlige delene av det som ble Sørlandsbanen var bygd med smalspor, men i henhold til stortingsvedtaket i 1908 skulle det legges normalspor. Fra Oslo til Drammen var det smalspor til 1922, Drammen–Kongsberg smalspor til 1909, på Arendalsbanen til 1935 (til Treungen 1946), Kristiansand–Grovane til 1938, og Jærbanen Stavanger–Egersund til 1944. Frem til 1936 var det elektrisk drift i etapper mellom Oslo og Nordagutu, men fra 1950 var det elektrisk drift på hele Sørlandsbanen.
Sørlandsbanen er terrengmessig en enkel bane med høyeste punkt 414 meter over havet like vest for Meheia. Den går gjennom skogs- og landbruksområder og ofte på tvers av dalfører som har ført til bygging av mange tunneler, særlig mellom Kristiansand og Egersund. På denne 151 kilometer lange strekningen er det 72 tunneler med samlet lengde på 109 kilometer. De lengste er Kvinesheitunnelen (9065 meter) og Hægebostadtunnelen (8474 meter). Frem til Liertunnelen på Drammenbanen åpnet i 1973 var dette de lengste jernbanetunnelene i Norge. På strekningen Egersund–Stavanger går banen i hovedsak over slettelandskapet Jæren. Her tar Jærbanen seg av lokaltrafikken.
De viktigste stasjonene på Sørlandsbanen er foruten byene Kongsberg, Kristiansand, Egersund og Stavanger, tettstedene Hjuksebø og Nordagutu med tilknytning til Bratsbergbanen, Bø med bussforbindelse til Vest-Telemark, Neslandsvatn, Nelaug, Grovane og Sandnes.
Da Jernbanereformen 2017 ble realisert, var Sørlandsbanen den første som ble konkurranseutsatt. Her fikk det britiske selskapet Go-Ahead Nordic trafikkrettighetene inkludert Arendalsbanen og Jærbanen, og kjører togene under betegnelsen BaneSør.