Sagaen om laksdølene – Store norske leksikon (original) (raw)

Sagaen om laksdølene er en av de største og betydeligste av islendingesagaene, trolig forfattet omkring eller litt etter midten av 1200-tallet. Hovedhåndskriftet til sagaen er Möðruvallabók (AM 132, fol.) fra første halvdel av 1300-tallet. Sagaens hovedhelter, laksdølene, bodde i Laxárdalur i Dalasýsla på Vest-Island.

Faktaboks

Også kjent som

Laksdøla saga; soga om laksdølane

norrønt Laxdœla saga

Sagaen om laksdølene er en typisk ættesaga, der hendingene begynner i landnåmstiden og utvikler seg gjennom en rekke slektsledd til ut på 1000-tallet. Handlingen topper seg i sjalusikonflikten mellom den tapre og ridderlige Kjartan Olavsson, sønn av høvdingen Olav På, og den vakre og stolte Gudrun Osvivsdotter, som får sine brødre og sin mann Bolle Torleiksson til å drepe Kjartan. På sine gamle dager kommer Gudrun med den berømte bekjennelse: «Mot ham var jeg verst som jeg elsket mest.»

Sagaen bærer preg av påvirkning både fra den gamle heltediktningen og samtidens ridderlitteratur.