Saint Paul's Cathedral – Store norske leksikon (original) (raw)
Saint Paul’s Cathedral i London, oppført av Sir Christopher Wren 1675–1711, sett fra sørøst. De to vesttårnene sees til venstre i bildet.
Saint Paul's Cathedral er en kirke i London. Kirken ble oppført av Christopher Wren (1675–1711), og er hans hovedverk. Den ble reist etter at brannen i 1666 herjet den tredje eller fjerde kirken på dette stedet. Kirken har gotiske konstruktive trekk, for eksempel strebebuene bak øverste del av veggen, men er i sin ytre arkitektur et av de fornemste eksemplene på den engelske klassisismen.
Faktaboks
Uttale
səntpˈå:ls kəþˈi:drəl
Beskrivelse
Den har plan som et latinsk kors med to vesttårn, tre skip og en toskallet kuppel over krysset. Kuppelens diameter er 112 fot. Wrens opprinnelige planer var basert på det greske korset med en enorm kuppel båret av åtte søyler, men denne planen ble forkastet av religionspolitiske grunner.
I søndre vesttårn henger Great Paul, Storbritannias største klokke, som veier 17 tonn. Kuppelen er kjent for sitt Whispering Gallery, der akustikken gjør det mulig å høre hvisking tvers over kuppelen. Lord Nelson og hertugen av Wellington er gravlagt i Saint Paul's Cathedral. Kirken har vært stedet der en rekke kirkelige handlinger av nasjonal betydning har funnet sted: I tillegg til krigsheltene Lord Nelsons og hertugen av Wellingtons begravelser, ble også Winston Churchills begravelse holdt her (1965). I 1981 ble prins Charles og prinsesse Diana viet i kirken.
Katedralen ble noe bombeskadet under andre verdenskrig.