Salvatore Quasimodo – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Salvatore Quasimodo

Født

20. august 1901, Modica, Sicilia, Italia

Død

14. juni 1968, Napoli, Italia

Salvatore Quasimodo var en italiensk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1959.

Quasimodo debuterte i 1930 med diktsamlingen Acque e terre. Han er en av de ledende skikkelsene innenfor den hermetiske poesien. Et av hovedmotivene i hans diktning er lengselen etter det «tapte» hjemland Sicilia. Mens forfatteren Giuseppe Ungaretti (1888–1970) søkte et mytisk «uskyldig land», hadde Quasimodos lengsel en reell, lokaliserbar bakgrunn. Han brukte et personlig symbolspråk og et forholdsvis begrenset ordvalg. Foruten sin reelle og symbolske betydning har ordene en egen klangverdi.

En av hans mer kjente diktsamlinger Ed è subito sera (1942) omfatter foruten debutsamlingen også Oboe sommerso (1932), Odore di eucalyptus (1933), Erato e Appollion (1936) og Poesie (1938). I 1947 kom diktsamlingen Giorno dopo giorno, som også omfatter Con il piede straniero sopra il cuore (1946). Her møter man etterkrigstidens samtidsengasjerte dikter. Stilen er enklere og mer utadvendt. La vita non è sogno kom i 1949, La terra impareggiabile i 1958 og Dare e avere i 1966.

Quasimodo utgav en rekke oversettelser av gresk og latinsk klassisk litteratur, av William Shakespeare og andre. På norsk utkom i 1957 et utvalg av Quasimodos dikt, Den makelause jord.