Sankt Gotthard – Store norske leksikon (original) (raw)

Sankt Gotthard er et fjellmassiv i Sveits, i den sentrale delen av Alpene, i grenseområdet mellom kantonene Wallis/Valais, Uri, Graubünden og Ticino. Massivet deles i to ved det 2108 m høye St. Gotthardpass, italiensk Passo del San Gottardo. Vest for passet når Piz Rotondo 3192 moh.; flere andre topper i området er over 3000 moh.

Veiforbindelsen over St. Gotthard går fra Hospental/Andermatt ved Reuss i nord til Airolo ved Ticino i sør; den var tidligere vinterstengt. Dagens helårsvei over St. Gotthard ble åpnet i 1980 med den daværende lengste veitunnelen i verden, den 16,9 km lange Sankt Gotthard-tunnelen. Den går fra Göschenen nord for Andermatt i kanton Uri til Airolo i kanton Ticino. St. Gotthard er blant de mest trafikkerte alpepassene og utgjør hovedforbindelsen mellom Sentral-Europa og Italia. Passet var farbart fra tidlig på 1200-tallet og åpnet som «Poststrasse» for kjøretøyer i 1830.

Den første jernbanen gjennom Alpene ble åpnet i 1882 etter at byggingen av en 15 km tunnel under St. Gotthard var fullført (høyeste punkt 1155 moh.). Denne ble i 2016 erstattet av den 57 km lange «Gotthard-Basistunnel», verdens lengste jernbanetunnel. Med dobbeltspor og en største høyde over havet på 550 m fører denne tunnelen fra Erstfeld i kanton Uri til Bodio i kanton Ticino. Den nye strekningen benyttes både til ekspresstog for persontrafikk, til bilfrakt (også for tungtransporten gjennom Alpene) og til regulær godstrafikk. Største hastighet i tunnelen er 250 km/time.

Navnet er etter munken Godehard.