Sheffield – Store norske leksikon (original) (raw)
Sheffield er en by og bykommune i Storbritannia, England, i South Yorkshire fylke, ved elven Don, 60 kilometer øst for Manchester. Byen hadde 518 090 innbyggere ved folketellingen i 2011, mens bykommunen hadde 552 698 innbyggere og et areal på 368 kvadratkilometer.
Næringsliv
Sheffield er en betydelig industriby. Fremstillingen av eggstål, som skulle gi Sheffield verdensry, begynte allerede på 1300-tallet. Byen har fortsatt stor produksjon av spesialstål; særlig kjent er knivproduksjonen, bestikk, legeringer, verktøy, medisinsk utstyr og smiegods til atomindustrien. Som i øvrige britiske byer har industrien blitt mindre viktig og nye næringer kommet til. Sheffield er det raskeste voksende markedet for kontor og boliger utenfor London, noe som har medført store ombygninger og forandringer av den gamle industribyen.
Sheffield har to universiteter; University of Sheffield fra 1897 og Sheffield Hallam University fra 1843. Universitetene trekker til seg om lag 65 000 studenter hvert år.
Kultur
Sheffield har om lag 1100 verneverdige bygninger og har flere museer, et teater fra 1897 som ble restaurert 1990 og mange moderne sportsanlegg. St. Peter- og St. Paul-kirken er fra 1100-tallet.
Historie
Fra middelalderen ble lokal jernmalm smeltet med trekull hentet fra de rike skogene i nærheten, og smeder og knivsmeder brukte den utmerkede lokale sandsteinen til slipestein. I løpet av 1400-tallet begynte de å ta bekker i bruk til sliping og smiing, og dermed vokste en bestikkindustri fram. Sheffield dukket opp på 1600-tallet som den viktigste provinsielle bestikkbyen og var en mektig rival til London. I 1700 gikk Sheffield forbi London, og deretter hadde byen nærmest et monopol på engelsk bestikkhandel. Byen spilte en viktig rolle under den industrielle revolusjon ved å være et kraftverk for annen industri, og ble kalt Steel City. Kullgruvedrift og kalksteinsbrudd har vært viktige, blant annet er Westminster Palace i London bygget av kalkstein fra området.