Sidewinder – Store norske leksikon (original) (raw)
Sidewinder er et amerikansk luft-til-luft-missil med et passivt heimende infrarødt (varmesøkende) styresystem. Det er ett av de mest produserte og anvendte kortdistanse luft-til-luft-missilene i verden. I Norge har det vært i bruk i Luftforsvaret siden 1960.
Faktaboks
Uttale
sˈaidwaində
engelsk ‘sideruller’
Også kjent som
AIM-9 Sidewinder
Historie
Den første prøveflygningen med Sidewinder var 11. september 1953, og missilet ble tatt i bruk i det amerikanske flyvåpenet fra 1956. Missilet ble senere levert til og lisensprodusert i en rekke land, og det ble også kopiert og produsert i Sovjetunionen som R-3S (NATO-kodenavn: AA-2 Atoll). Sidewinder har blitt produsert i flere oppgraderte og moderniserte varianter, og brukes ennå i en rekke land. Den nyeste varianten AIM-9X kan også brukes som luft-til-bakke-missil og bakke-til-luft-missil.
Sidewinder-missilet ble første gang brukt i strid da to Taiwanske F-86 Sabre skjøt ned flere kinesiske MiG-17 24. september 1958 med AIM-9B Sidewinder missiler, i den første nedskytning av et fiendtlig fly med luft-til-luft-missiler noensinne.
I Norge ble Sidewinder brukt av Luftforsvaret på jagerflyet F-16. Luftforsvaret fikk levert Sidewinder-missilet i 1960, og det ble først tatt i bruk på allværsjageren F-86K Sabre. Komponenter til Sidewinder-missilet ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk og Raufoss Ammunisjonsfabrikker fra 1962.
Spesifikasjoner
Spesifikasjonene er for varianten AIM-9L:
- Vekt: 86,5 kilogram
- Lengde: 2,85 meter
- Diameter: 12,7 centimeter
- Stridshode (masse): 9,4 kilogram
- Hastighet: mach 2
- Rekkevidde: 18,5 kilometer