Skeel – Store norske leksikon (original) (raw)
Skeel er en dansk adelsslekt fra Nordjylland. Slektens første kjente mann er Johannes Skelesen (nevnt 1366). Hans etterkommer i 5. ledd, riksråd Christen Skeel (1543–1595), var far til riksadmiral Albret Skeel (1572–1639) og riksmarsk Jørgen Skeel (1578–1631).
Faktaboks
Albret Skeel var far til riksråd Christen Skeel (1603–1659) til Fussingø og Otte Skeel (1605–1644) til Birkelse. Førstnevnte var far til legatstifteren Berte Skeel (1644–1720), som grunnla Roskilde adelige jomfrukloster, og diplomaten Mogens Skeel (1650–1694). Sistnevntes datter Charlotte Amalie ble gift med geheimestatsminister Christian Ludvig von Plessen (1676–1752), og ble stammor til den grevelige slekt Scheel-Plessen, som eide Fussingø til 1945.
Otte Skeel (1605–1644) var farfars farfar til geheimestatsminister Jørgen Erik Skeel (1737–1795) og amtmann Wilhelm Matias Skeel (1746–1817). Fra dem stammer flere nålevende slektsgrener.
Riksmarsk Jørgen Skeel var farfar til storgodseieren Jørgen Skeel (1656–1695) til Gammel Estrup, som igjen var far til Christen Skeel (1695–1731). Sistnevnte opprettet i 1725 grevskapet Scheel. Hans etterkommere eide til 1929 stamhuset Estrup, og eier fortsatt godset Ryegård.