Sleipner – petroleumsfelt – Store norske leksikon (original) (raw)
Sleipner A er en integrert bore-, produksjons- og boligplattform. Den er knyttet til stigerørsplattformen Slepiner R (til høyre) og prosessplattformen Sleipner T (i bakgrunnen). Lengst til høyre ses flammetårnet.
Sleipner-området med tilknyttede felt og rørledninger. Funnet Dagny ble i 2013 gitt feltnavnet Gina Krog. Kun rørledninger med direkte tilknytning til Sleipner-feltet er tegnet inn på kartet.
Sleipner. Plasseringskart.
Sleipner er et område med naturgass og kondensat i Nordsjøen. Området inkluderer hvedfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest, og satellittfeltene Sigyn, Volve og Gungne. Feltene ligger ved delegrensen for norsk kontinentalsokkel, om lag 250 kilometer vest for Stavanger. Havdybden i området er cirka 80–110 meter.
Faktaboks
Sleipner eller Sleipne var i norrøn mytologi Odins hest
Sleipner Vest ble sammen med Sleipner Øst erklært drivverdig 1984. Gassen fra Sleipner Øst og Vest samles opp på Sleipner Øst og transporteres videre – sammen med gass fra Troll – via rørledningen Zeepipe til Zeebrugge, Belgia. Kondensat (NGL) fra Sleipner Øst og Vest transporteres samlet fra Sleipner Øst via Sleipner Øst kondensatrørledning for ilandføring i Kårstø, Rogaland. Fra 2024 drives feltet delvis med tilførsel av strøm fra land.
Sleipner Øst ligger i blokk 15/9, på 82 meters dyp. Feltet ble påvist i 1981, plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1986, produksjonsstart var i 1993.
Feltet ble utbygd med en integrert bore-, prosess- og boligplattform med understell av betong (Sleipner A) med broforbindelse til stigerørsplattformen Sleipner R, to brønnrammer for havbunnsbrønner og et flammetårn (Sleipner F).
Betongunderstellet til Sleipner A måtte bygges to ganger da det opprinnelige sank i Gandsfjorden ved Stavanger i 1991.
Reserver
Opprinnelige utvinnbare reserver beregnes per 2016 til 0,3 millioner Sm3 råolje, 68,3 milliarder Sm3 naturgass, 25,4 millioner tonn NGL og 26,6 mill. Sm3 kondensat. Gjenværende reserver beregnes per 2016 til 0,1 millioner Sm3 olje, 0,3 milliarder Sm3 naturgass og 0,1 millioner tonn NGL. Feltet er altså nærmest tømt, og befinner seg i det som kalles «sen halefase».
Satellittfelt
Satellittfeltet Loke, med produksjonsstart i 1993, ble bygd ut med en havbunnsbrønn knyttet opp til Sleipner A-plattformen.
Utvinning av satellittfeltet Loke Trias gjøres fra samme bunnramme. Produksjonsstart var i 1998.
Tre brønner fra Sigyn er tilknyttet Sleipner A. Satellittfeltet Gungne, med produksjonsstart i 1996, produseres via en brønn boret 7377 m i horisontal rekkevidde fra Sleipner A, totalt 8561 meter lang.
Sleipner Vest
Siden 1996 har karbondioksid fra petroleumsfeltet Sleipner Vest blitt injisert ned i Utsiraformasjonen for lagring, 1000 meter under bunnen av Nordsjøen.
Sleipner Vest ligger i blokk 15/6 og 15/9, på 110 meters dyp. Feltet ble påvist i 1974, utbyggingsplanen (PUD) ble godkjent i 1992, og produksjonsstart var i 1996.
Sleipner Vest er utbygd med en brønnhodeplattform, Sleipner B, og en gassbehandlingsplattform, Sleipner T.
Gass og kondensat transporteres til Sleipner Øst. Siden 1996 har karbondioksid fra petroleumsfeltet Sleipner Vest blitt injisert ned i Utsiraformasjonen for lagring, 1000 meter under bunnen av Nordsjøen.
Reserver
Utvinnbare reserver beregnes per 2016 til 4,5 millioner Sm3 olje, 140,8 milliarder Sm3 gass, 10 millioner tonn NGL og 29,7 millioner Sm3 kondensat. Gjenværende reserver beregnes per 2016 til 2,2 millioner Sm3 olje, 10,1 milliarder Sm3 gass og 0,6 millioner tonn NGL.
Satellittfelt
Satellittfeltet Alfa Nord, som befinner seg rundt 18 km nordvest for plattformene, er bygd ut med en havbunnsramme med fire produksjonsbrønner. Satellittfeltet er tilknyttet Sleipner T via en gassrørledning. Produksjonsstart var i 2004.