Stillehavskrigen – Store norske leksikon (original) (raw)
Chilensk batteri av artilleriregiment nr. 2, Arica 1880
Den bolivianske havnebyen Antofagasta okkupert av den chilenske hæren 14. februar 1879. 4. april 1884 ble Bolivia nødt til å gi fra seg byen.
Stillehavskrigen var en krig fra 1879 til 1884 mellom Chile på den ene siden og Peru og Bolivia på den andre. Den er også kalt «salpeterkrigen» fordi krigen først og fremst handlet om tilgang på natriumnitrat, også kalt chilesalpeter. Andre verdifulle mineraler i Atacama-ørkenen er kobber og gull. Resultatet av krigen var at Chile seiret. Peru mistet store landområder og viktige havnebyer langs Stillehavskysten i sør, og Bolivia mistet sin adgang til Stillehavet.
Faktaboks
Også kjent som
Salpeterkrigen
Bakgrunn
Etter uavhengighetskrigene i Sør-Amerika på begynnelsen av 1800-tallet, med løsrivelse fra den spanske kolonimakten og opprettelse av nasjonalstater, kom en periode med mye konflikt hvor de militærpolitiske lederne (caudillos) kjempet om makt, kontroll over territorier og tilgang på ressurser. Grensene mellom Chile, Bolivia og Peru var lenge omdiskuterte.
En verdifull ressurs var guano (ekskrement fra sjøfugl) fra de fuglerike øyene langs Stillehavskysten, som ble eksportert til Europa, der det ble brukt som gjødsel i jordbruket. Eksport av guano ga store inntekter til Peru mellom 1840 og 1870.
På 1870-tallet startet utvinningen av natriumnitrat, som også ble brukt til gjødsel, i Atacama-ørkenen. Forekomstene av natriumnitrat befant seg innenfor bolivianske og peruanske territorier, men gruveselskapene var eid av chilenske og britiske investorer.
Utover på 1870-tallet økte konfliktnivået. Bolivia økte skattleggingen av mineraler fra chilenske selskaper, og Peru nasjonaliserte salpetergruvene som opererte i peruansk territorium (Tarapacá-provinsen). Bolivia og Peru inngikk i 1873 en hemmelig pakt for å forsvare sine territorier mot eventuelle angrep fra Chile.
Krigens forløp
Da Bolivia truet med å konfiskere et chilensk gruveselskap, ble den bolivianske havnebyen Antofagasta okkupert av den chilenske hæren 14. februar 1879. Bolivia erklærte krig mot Chile og ba om støtte fra Peru. Chile erklærte krig mot Bolivia og Peru 5. april 1879.
Chile vant viktige sjøslag, som i Iquique (21. mai 1879) og Angamos (8. oktober 1879), og fikk raskt overtaket. Den chilenske hæren okkuperte områder helt opp til Perus hovedstad Lima, men måtte trekke seg tilbake til Tacna.
I 1883 ble Ancón-avtalen signert, der Peru gir fra seg Tarapacá-provinsen til Chile.
4. april 1884 ble en avtale signert mellom Chile og Bolivia, der Bolivia så seg nødt til å gi fra seg Antofagasta-provinsen til Chile.
Krigens etterspill
Tusenvis av liv gikk tapt, og krigen hadde enorme sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser. Bolivia mistet havnebyen Antofagasta og tilgang til havet. Peru mistet Tarapacá-provinsen og tilgang til verdifulle mineralressurser.
Grensen mellom Chile og Peru var lenge en kilde til konflikt, helt til en fredsavtale ble signert i 1929. Byen Tacna, som var under chilensk administrasjon fra 1880, ble da gitt tilbake til Peru.
Stillehavskrigen vekker fortsatt sterke følelser i regionen. Bolivia feirer «Havets dag» 23. mars hvert år til minne om tapet av Antofagasta.