Stinius Fredriksen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Stinius Fredriksen
Født
11. mars 1902, Stavanger
Død
7. juni 1977, Oslo
Virke
Billedhugger
Familie
Foreldre: Gårdbruker Ole Fredriksen (1870–1959) og Lina Talgø (1874–1961).
Gift 1931 med Irma Lønn (8.10.1908–28.5.1995), datter av skipsinspektør C. A. Lønn (1863–1932) og hustru Alfhild (1879–1948).
Stinius Fredriksen med bronsegruppen Mann og kvinne (ca. 1950). Foto 1974.. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Stinius Fredriksen. Minnesmerke over Johan Svendsen, marmorskulptur på relieffsmykket granittsokkel. Reist 1940 ved Nationaltheatret, flyttet 1980 til Konserthuset, Oslo. Eies av Oslo kommune.
Stinius Fredriksen var en norsk billedhugger. Han var elev av Wilhelm Rasmussen på Kunstakademiet i 1921–1923 og i Paris av Émile Antoine Bourdelle i 1923–1924 og Charles Despiau i 1928 og 1933.
Hans tidlige arbeider, for eksempel Pikehode (1926, Nasjonalgalleriet i Oslo), er preget av 1920-årenes følsomme, klare klassisisme. Fra 1927 arbeidet han med statuer til vestfronten i Nidarosdomen. En ny, halvt abstraherende formgivning brøt igjennom med arbeider som Mor med unge (1935, Nasjonalgalleriet i Oslo), Introduksjon (1936) og hode av Gunnar Reiss-Andersen (gips 1938, marmor 1955), med en kraftig, ru blokkvirkning.
Av hans mange offentlige minnesmerker kan nevnes P. A. Munch (1933), Johan Svendsen (1940), Franklin D. Roosevelt (1950) og Johan Sverdrup (1955) i Oslo, Lars Hertervig (1947) i Stavanger, Johan Halvorsen (1958) i Drammen, monumentet over sovjetsoldaten i Kirkenes (1952) og kong Haakon 7 i Trondheim (1972).
Fredriksen var formann i Bildende Kunstneres Styre i 1952–1955.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Suul, Torgeir (1980). Nidarosdomen : vestfrontens skulpturer, Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider
Faktaboks
Stinius Fredriksen
KulturNav-ID
28015550-4815-4e85-a6ad-c7f42d65b14b