stolpe – Store norske leksikon (original) (raw)
Stolpe er i arkitektonisk forstand en vertikal, bærende bygningsdel, som oftest frittstående. Stolper er vanligvis laget av heltre, men i moderne byggevirksomhet kan de også være av laminert trevirke.
En stolpe har gjerne et kvadratisk/rektangulært tverrsnitt, men kan også være rund. Da er den oftes laget som en søyle av en hel tømmerstokk, og blir i eldre byggeskikk betegnet som en stav, for eksempel i konstruksjon av stavkirker.