Storfjorden – Svalbard – Store norske leksikon (original) (raw)
Utsikt over drivisen i Storfjorden med fjellene på Spitsbergen i bakgrunn. Fra utkikkstønna på Polarinstituttets tidligere forskningsfartøy MS Lance.
Storfjorden på Svalbard er et havområde mer enn en fjord. Den ligger mellom Spitsbergen i vest og Edgeøya, Barentsøya og Tusenøyane i øst og kalles i noen kilder for Svalbards lengste fjord. Wijdefjorden på nordkysten av Spitsbergen er imidlertid udiskutabelt en fjord og kalles Svalbards lengste med sin lengde på 108 kilometer.
Storfjordens geografiske utstrekning
Utsnitt av svalbardkart som viser Storfjorden med sørøstlig Spitsbergen på venstre side
Definisjonen av utstrekningen er imidlertid ikke entydig. Lengden er oppgitt til både 132 kilometer og over 180 kilometer hvor forskjellen er avhengig av den geografiske definisjonen. Det autoritative verket om stedsnavn på Svalbard (The Place Names of Svalbard, opprinnelig utgitt i 1942 og senest i 2003) beskriver Storfjorden som havområde som begrenses av en linje fra helt sørøst på Spitsbergen (Kikutodden på Sørkapp Land) over Tusenøyane til Negerpynten helt sørøst på Edgeøya og nordover til Ginevrabotnen på nordsiden av Barentsøya. Den inkluderer både Tjuvfjorden sør for Edgeøya og Ginevrabotnen, men ikke Freemansundet mellom Edgeøya og Barentsøya. Med dette som utgangspunkt blir Storfjorden 260 kilometer lang og 160 kilometer bred i sør mellom Sørkapp Land og Edgeøya. Der fjorden smalner mellom Boltodden på Spitsbergen og Kvalpynten på Edgeøya, og blir mer definert nordover, er bredden 63 kilometer.
I tillegg til den store åpningen mot sør er Storfjorden forbundet med havet gjennom Freemansundet og det mye smalere Heleysundet nord for Barentsøya.
Vestsiden av Storfjorden – østkysten av Spitsbergen – er preget av bratte fjellsider med isbreer i mellom. Agardhbukta, omtrent midt på vestsiden, er et populært mål for snøscootertrafikk fra Longyearbyen, da isbjørner ofte kan ses på sjøisen i Storfjorden. Det er imidlertid forbudt å kjøre nær isbjørn eller forstyrre den på andre måter. Østsiden av fjorden, vestkystene av Edgeøya og Barentsøya, har en mildere form med mange store kystsletter og viktige kulturminner som viser til tidligere tiders aktiviteter på land.
Navigasjon
Farvannet er tildels grunt og urent, særlig omkring Tusenøyane på østsiden av munningen og foran breene på vestsiden av fjorden. Storfjorden er ofte fylt av is. Tidevannsstrømmer fra sundene nord og sør for Barentsøya kan være sterke.
Navn
Fjorden nevnes første gang på et nederlandsk kart av H. og M. Jansz i 1621 og da som Wyde Jansz Water. I 1650 var det på et annet nederlandsk kart kalt Wybes Jansz Water. Navnet var visstnok etter den frisiske hvalfangeren Wybe Jansz van Stavoren. Variasjoner på dette navnet holdt seg lenge og det var først midt på 1800-tallet at navnet Storfjorden og lignende med samme betydning overtok.
Jordskjelv
21. februar 2008 var Storfjorden episenter for et jordskjelv på 6,2 på Richters skala, det største jordskjelvet som til da var registrert i Norge. Det forrige store jordskjelvet i samme område inntraff 18. januar 1976 med styrke 5,5. Jan Mayen registrerte et jordskjelv på 6,8 i november 2018.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Den norske los 7, farvannsbeskrivelse Svalbard og Jan Mayen.
Litteratur
- The Place Names of Svalbard, Rapportserie nr. 122, Norsk polarinstitutt, 2003