Stortingets presidentskap – Store norske leksikon (original) (raw)

Stortingets presidentskap 2021

Stortingets presidentskap besto i oktober-november 2021 av stortingspresident Eva Kristin Hansen (A, i midten foran), og visepresidentene (fra venstre) Nils T. Bjørke (Sp), Ingrid Fiskaa (SV), Sverre Myrli (A), Morten Wold (FrP) og Svein Harberg (H).

Stortingets presidentskap er Stortingets politiske ledelse, som velges av og blant stortingsrepresentantene. Presidentskapet planlegger og organiserer arbeidet i Stortinget og har ansvar for at de grunnlovsfestede reglene om forholdet mellom regjeringen og Stortinget blir fulgt.

Faktaboks

Uttale

presidˈentskapet

Presidentskapet ledes av stortingspresidenten, som innehar det høyeste offentlige verv i Norge etter Kongen. Foruten stortingspresidenten består presidentskapet fra 2009 av fem visepresidenter (første, annen, tredje og så videre). Første visepresident er nestleder. I praksis fordeles vervene i presidentskapet forholdsmessig mellom partiene i Stortinget. I det presidentskapet som ble valgt i oktober 2021, er derfor to av medlemmene fra Arbeiderpartiet, mens Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har ett medlem hver. Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet er stortingspresident siden 25. november 2021.

Bestemmelsene om presidentskapet finnes i Stortingets forretningsorden, kapittel 2.

Oppgaver

Presidentskapet fungerer som et kollegium. Stortingets president leder Stortingets møter. Stortingspresidenten kan overlate møteledelsen til en visepresident eller en midlertidig president eller en settepresident som Stortinget har valgt for en kortere tid. Visepresident, midlertidig president og settepresident har som møteleder den samme myndighet som stortingspresidenten.

For øvrig er presidentskapets viktigste oppgaver knyttet til planlegging og organisering av arbeidet i Stortinget. Presidentskapet skal, på Stortingets vegne, påse at alle saker får en slik behandling som Grunnloven og andre konstitusjonelle regler foreskriver. Presidentskapet har et særlig ansvar for å påse at de konstitusjonelle regler om forholdet mellom regjeringen og Stortinget blir fulgt.

Det går fram av Stortingets forretningsorden § 9a at presidentskapet har et overordnet ansvar for administrative saker, innenfor de rammer som er vedtatt av Stortinget. Avgjørelsesmyndigheten i administrative saker kan delegeres til Stortingets direktør. Ved en endring av § 9a 14. juni 2018 ble det tatt inn en setning om at presidentskapet bør drøfte administrative saker av særlig viktighet med partigruppene i Stortinget. Dette var en formalisering av den praksis som også tidligere ble fulgt.

Sammensetning

Det er blitt praksis at vervene som stortingspresident og visepresidenter fordeles forholdsmessig mellom partiene, og at det største partiet, eller en representant for den koalisjon som har regjeringsmakten, har stortingspresidenten.

I perioden 1945–1961 hadde Arbeiderpartiet flertall i presidentskapet. Siden har vervene stort sett vært fordelt med tre til Arbeiderpartiet (og eventuelt SV) og tre til de øvrige partiene.

Frem til 2009 besto presidentskapet av presidentene og visepresidentene i Stortinget og dets to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget – til sammen seks. I 2009 opphørte ordningen med to avdelinger, og presidentskapet fikk sin nåværende sammensetning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)