Stratford – bydel i London – Store norske leksikon (original) (raw)
Stratford er en bydel i London nordøst for sentrum i Newham kommune. Bydelen hadde 51 387 innbyggere ved folketellingen i 2011.
Stratford er et viktig trafikknutepunkt med stasjoner for undergrunnsbane, jernbane, forstadsbane og Dockland Light Rail, samt busstasjon. Stratford er dessuten et betydelig industrielt og kommersielt sentrum i det østlige London. London Stadium var hovedarena for de olympiske sommerleker i 2012.
Historie
Stratford var opprinnelig navnet på stedet der landeveien mellom London og Colchester krysset elva Lea. Her oppstod en landsby på hver side av elva – Stratford atte Bow på vestsiden og Stratford Langthorne på østsiden. Navnet kommer fra cistercienserklosteret Langthorne, grunnlagt i 1135.
Stratford ble tidlig et senter for tilvirkning av jordbruksprodukter for byen, med bryggerier, brennerier, møller, bakerier og slakterier. Fra 1840-tallet ble sterkt forurensende virksomheter ikke lenger tillatt inne i byen. Mye uønsket industri ble da omlokalisert til Stratford; trykkerier, fargerier, garverier og benmelsfabrikker, samt lagring og distribusjon av oljer, kull og gjødsel. Større mekanisk industri fikk Stratford ved opprettelsen av Eastern Counties Railways' lokomotivfabrikk i 1847. På 1800-tallet begynte også utbyggingen av Stratford som jernbaneknutepunkt, blant annet med en stor godsterminal.
Siden 1990-tallet har Stratford mistet mye av sitt industrielle preg, og er blitt et ettertraktet sted for lokalisering av nye, tjenesteytende virksomheter, med sterkt stigende tomtepriser som en følge. Stratford var et sentralt sted for de olympiske sommerlekene i 2012 med hovedarenaen London Stadium på det gamle terminalområdet. Stigende tomte- og boligpriser fører også til en endring i befolkningssammensetningen, og Stratfords tradisjonelle arbeiderklassepreg avløses av et mer sammensatt bilde.