Tartu – by – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Tartu
tysk og svensk Dorpat
russisk Jurjevty
Uttale
tˈartu
Rådhuset i Tartu ble oppført i 1782–1789. Bildet er fra 2012.
Tartu er Estlands nest største by. Den ligger ved elven Emajõgi 163 kilometer sørøst for Tallinn. Byen som har 95 190 innbyggere (2021), er landets nest største by. Om lag 80 prosent i byen er estere og 16 prosent er russere.
Næringsliv og transport
Industrien sysselsetter blant annet næringsmiddel-, skogs-, møbel-, tekstil- og glassproduksjon. Det er jernbaneforbindelse til Tallinn og Valga. Elleve kilometer sørvest for byen er det en flyplass.
Kultur og utdanning
Tartu har fra 1600-tallet vært et sentrum for kultur og vitenskap. «Tartu vaim», 'ånden fra Tartu', er et begrep. Byen er sete for landets høyesterett og ministeriet for utdanning og forskning. Universitetet med vel 14 000 studenter (2021) ble grunnlagt i 1632. Det er i gruppen av én prosent av verdens beste universiteter (2023). Landbrukshøyskolen ble etablert i 1951. Domkirken fra 1200-tallet ligger delvis i ruiner, men ble satt i stand i perioden 1804–1807 og rommet da universitetsbiblioteket. Blant andre byggverk og institusjoner av interesse kan nevnes St. Johanneskirken – et av Europas vakreste byggverk i teglstein, botanisk hage (1803), historisk museum, etnografisk museum og Vanemuine teater med røtter tilbake til 1870.
Rundt småbyen Kallaste med cirka 1100 innbyggere, om lag 48 kilometer nordøst for Tartu, befinner det seg flere landsbyer med gammeltroende ortodokse. 85 prosent av innbyggerne i Kallaste er russisktalende og etterkommere etter gammeltroende ortodokse som bosatte seg på vestbredden av Peipussjøen rundt 1720, på flukt fra russiske myndigheter. Kallaste har et lokalt turistkontor og en kirkegård for gammeltroende ortodokse.
Historie
Tartu var opprinnelig en estisk stammeborg, men ble i 1030 erobret av Kijev-fyrsten Jaroslav 1., som anla byen Jurjev her. I en periode på 1200-tallet var den under sverdriddernes herredømme (Dorpat), deretter hansastad til 1500-tallet. I 1558 ble byen erobret av Ivan 4. den grusomme, og fra 1582 lå den skiftevis under polakkene og svenskene. Byen ble erobret av Peter den store i 1704 og var russisk til Estland ble selvstendig i 1919 (i 1893–1919 med navnet Jurjev). Tre bybranner på 1700-tallet førte til at Tartus middelalderarkitektur gikk tapt.
Under den estiske «nasjonale vekkelse» fra midten av 1800-tallet spilte byen en vesentlig rolle. Den første estisk-språklige avisen ble publisert her, og i 1869 ble den første estiske sangfestivalen avholdt i Tartu. Fredsavtalen mellom Estland og Sovjetunionen som for første gang i historien ga Estland selvstendighet, ble signert i Tartu 2. februar 1920.
I 1941–1944 var byen okkupert av tyske tropper. Sentrale deler av Tartu ble sterkt rasert av sovjetisk bombing 9. mars 1944. På grunn av den militære flyplassen var Tartu under Sovjetunionens okkupasjon en delvis lukket by.
