The Dubliners – folkemusikkgruppe – Store norske leksikon (original) (raw)
The Dubliners er ei irsk folkemusikkgruppe som fra og med midten av 1960-årene var svært populære i store deler av Europa med sitt repertoar av folkelige viser.
De ble dannet i Dublin i 1962 av Barney McKenna (1939-2012; banjo, mandolin), Luke Kelly (1940-1984; banjo), Ciarán Bourke (1935-1988; gitar, blikkfløyte) og hovedvokalist Ronnie Drew (1935-2008). Året etter ble Kelly erstattet av John Sheahan (født 1939; fele) og Bob Lynch (1935-1982; gitar). Kelly vendte tilbake i 1965, på bekostning av Lynch.
Etter at Bourke og Drew sluttet i 1974, har det vært flere utskiftninger i besetningen. Drew var imidlertid tilbake i 1979-1995. Deres største britiske hits var Seven Drunken Nights i 1967 og Black Velvet Band i 1968, og (i samarbeid med The Pogues) The Irish Rover i 1987.
Av en lang rekke album kan nevnes debuten The Dubliners (1964), A Drop Of The Hard Stuff (1967), More Of The Hard Stuff (1967), A Parcel Of Rogues (1976), Celebration (1987) og Further Along (1996). Fram til 2012 var The Dubliners ledet av Sheahan og McKenna.
I 2020 gjenoppsto bandet under ledelse av gitarist Seán Cannon.