Tomahawk – Store norske leksikon (original) (raw)
Tomahawk er et amerikansk jetdrevet subsonisk mellomdistanse kryssermissil, som kan avfyres fra overflatefartøy og fra neddykket undervannsbåt.
Faktaboks
Fra algonkin ‘ tomahawk’, et slag- og kastevåpen.
Også kjent som
BGM-109, TLAM (Tomahawk Land-Attack Missile)
Historie
Tomahawk sin første vellykkede prøveoppskyting fra en undervannsbåt var i 1978, og missilet ble tatt i bruk av den amerikanske marinen i første halvdel av 1980-tallet på kryssere, jagere, undervannsbåter, og på slagskipene i Iowa-klassen. I siste halvdel av 1990-tallet ble Tomahawk også tatt i bruk av den britiske marinen på undervannsbåter. Tomahawk-missiler ble første gang brukt i strid i 1991 under Golfkrigen 1990–1991.
En landbasert versjon kalt BGM-109G Gryphon, som var et taktisk kjernevåpen, ble også utviklet. Denne ble utplassert i Europa fra 1983, og ble etter INF-avtalen fjernet igjen i 1991. En versjon av missilet for bruk fra fly ble også utviklet, men ble ikke satt i produksjon.
Spesifikasjoner
Tomahawk kan programmeres til å følge havoverflaten og terrenget i meget lav høyde og derved unngå radardeteksjon. Missilet er utstyrt med en turbofanmotor (se flymotor), og har en hjelperakett for å øke hastigheten i startfasen. Missilets stridshode kan ha kjernefysisk ladning, vanlig sprengstoff eller klaseammunisjon.
- Vekt: 1200 kilogram (1450 kilogram med hjelperakett)
- Stridshode (masse): 454 kilogram (konvensjonell sprengstoffladning)
- Lengde: 5,56 meter (6,17 meter med hjelperakett)
- Diameter: 52 centimeter
- Rekkevidde: 900 nautiske mil (1667 kilometer)
- Hastighet: 880 kilometer i timen