Tore Segelcke – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Tore Segelcke

Tore Dyveke Segelcke

Født

23. april 1901, Fredrikstad, Østfold

Død

22. september 1979, Oslo

Virke

Skuespiller

Familie

Foreldre: Maskinsjef Georg Løkkeberg (1872–1951) og Hulda Marie Hansen (1878–1941).

Gift 1) 30.3.1927 med skuespiller Lorentz («Lasse») Lund Segelcke (30.3.1898–24.10.1942; se NBL1, bd. 13), sønn av major og maler Severin Vincent Heiberg Segelcke (1867–1940; se sst.) og Fredrikke Elisabeth Lund (1870–1948); 2) 10.11.1945 med lege Anton Frantz Christian Raabe (11.11.1889–25.12.1959), sønn av lektor Jens Johan Peter Stibolt Raabe (1861–1939; se NBL1, bd. 11) og Anna Louise von Hanno (1865–1935).

Søster av Georg Løkkeberg (1909–86); svigerinne til Gunnar Raabe (1896–1969).

Tore Segelcke

Tore Segelcke som Nora i Ibsens Et Dukkehjem på Nationaltheatret 1936. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Tore Segelcke

Tore Dyveke Segelcke var en norsk skuespiller som ble regnet som en av Nationaltheatrets ledende krefter.

Viktige roller

Tore Segelcke 1935

Tore Segelcke som Abbie i Begjær under almene på Det Nye Teater 1935.

Tore Segelcke hadde sine første roller på Det Norske Teatret, hvor hun var ansatt fra 1921 til 1924. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde hun på Det Frie Teater i 1924, som Stella i Fernand Crommelyncks Den praktfulle hanrei. Derifra gikk hun til Den Nationale Scene, hvor hun fra 1924 til 1928 fikk spille et stort utvalg store roller, fra eventyrroller som Lersol i Barbra Rings Kongens hjerte (1924) og Sonja i Sverre Brandts Reisen til julestjernen (1925), Shakespeares Ophelia i Hamlet (1926) og Desdemona i Othello (1926), til Nordahl Griegs Berit i En ung manns kjærlighet (1927), tittelrollen i Hans Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter (1927) og Solveig i Henrik Ibsens Peer Gynt (1928).

I 1928 kom hun til Nationaltheatret, der hun var frem til pensjonsalderen, med unntak av en kortere periode på Det Nye Teater (1933–1935), hvor hennes Abbie i Eugene O'Neills Begjær under almene (1935) ble teaterhistorie.

I mer enn 40 år var Tore Segelcke en av Nationaltheatrets ledende krefter i klassisk og moderne dramatikk. Hun ble rost for sin ekte tone i fremstillingen av kvinnefrigjøringsproblematikk, i roller som Helge Krogs Sonja i Konkylien (1929 og igjen i 1939) og Gunnar Heibergs tante Ulrikke i stykket med samme tittel (1957). Som Nora i Ibsens Et dukkehjem (1936, 1946 og igjen i 1954) gjestet hun teatre over hele Norden, i Paris og Wien, USA og Mexico. På Nationaltheatret spilte hun også Ibsen-roller som Hilde og senere Ellida i Fruen fra havet (1939, 1950 og 1952), Selma i De unges forbund (1940), Agnes og senere Brands mor i Brand (1942 og 1966), Ella Rentheim i John Gabriel Borkman (1954 og 1965), Mor Aase i Peer Gynt (1955), Helene Alving i Gengangere (1959) og Gina Ekdal i Vildanden (1964). Hun gjestet også DNS som Ellida i Fruen fra havet (1951).

I Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill var hun både mektig og gripende som Klara Sang i Over Ævne (1946 og 1949). Også på Nationaltheatret gjorde hun lykke i tittelrollen i Anne Pedersdotter (1941). Hun ble berømmet for rollen som Julie i Heibergs Balkongen (1935), som Josie i O'Neills Måne for livets stebarn (1954) og tittelrollen i Friedrich Schillers Maria Stuart (1964). Hun blir dessuten husket for de mange morsskikkelsene hun tolket. Blant dem var Medea i Jean Anouilhs drama med samme tittel (1952) og tittelrollen i Bertolt Brechts Moren (1972).

Bokutgivelse

I 1959 ga hun ut reiseskildringen Med luft under vingene, med minner fra en ettårig teaterturné i USA og Canada.

Teaterfamilie

Tore Segelcke var søster av skuespiller og teatersjef Georg Løkkeberg. Hun var gift to ganger, først med skuespilleren Lasse Segelcke, og så med legen Anton Raabe.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Faktaboks

Tore Segelcke

Historisk befolkningsregister-ID

pf01036335010320

Kommentarer