Transvaal – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Transvaal
Uttale
engelsk uttale: trˈænzva:l, afrikaans -fa:l
Transvaal var en provins nord i Sør-Afrika fra 1910 til 1994, da den ble delt mellom Gauteng, Eastern Transvaal (nå Mpumalanga), Northern Transvaal (senere Northern Province, nå Limpopo) og North-West.
Historie
Området ble kolonisert av boerne under «det store trekket» fra Kapp-provinsen i 1835 og følgende år. Da Natal ble okkupert av britene i 1845, kom en ny strøm av kolonister. Transvaal erklærte seg selvstendig, og i 1852 ble landet anerkjent som selvstendig av Storbritannia. Fristaten Transvaal fikk sin forfatning i 1856, men ble i 1877 annektert av Storbritannia. Misnøye med det britiske styre førte til en reisning, og 1881 fikk området selvstyre under britisk suverenitet. I 1884 ble landet en selvstendig stat under navnet Den sørafrikanske republikk.
De rike gullforekomstene ved Witwatersrand ble oppdaget i 1886, og området ble av stor interesse for gullgravere og britiske gruveselskaper. Under boerkrigen ble Transvaal okkupert i 1900. Frem til 1907 var området en britisk kronkoloni. I 1910 ble Transvaal en provins i Sør-Afrika frem til endringene i 1994. Siden 1994 eksisterer ikke lenger Transvaal som politisk enhet, men er fordelt på andre provinser. Transvaal brukes fortsatt som geografisk benevnelse.