Tuvalus politiske system – Store norske leksikon (original) (raw)

Etter grunnloven av 1978 er Tuvalu et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki. Landet er medlem av Samveldet av nasjoner, og har den britiske monarken som formelt statsoverhode, representert ved en generalguvernør. Generalguvernøren må være tuvalsk statsborger, utnevnes etter forslag fra statsministeren og kan ikke se bort fra regjeringens råd.

Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen. Statsministeren velges av og blant medlemmene av parlamentet. De øvrige ministrene, opptil fire, utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren. Regjeringen er ansvarlig overfor parlamentet. Parlamentet velges i allmenne valg for fire år, men kan oppløses før. Det har 15 medlemmer. Det er ingen politiske partier, men det er en viss politisk uenighet om landet fortsatt skal være knyttet til Storbritannia eller bli republikk.

Det er valgte råd på seks medlemmer, samt en del ex officio-medlemmer, på alle de bebodde øyene. Øyene har et visst selvstyre.