Ull – i norrøn mytologi – Store norske leksikon (original) (raw)

Ull er en av æsene, gudene, i den norrøne mytologien, han er sønn av Siv og Tors stesønn. Ull er særlige forbundet med tvekamp, jakt og skiløping.

Faktaboks

Etymologi

norrønt Ullr, ‘glans, herlighet’

I Gylvaginning beskriver Snorre Ull som vakker med en krigers vesen og dyktighet og den som påkalles ved tvekamp. Ull er en dyktig bueskytter og skiløper, og overgår alle i disse idrettene. I følge Grimnesmål bor Ull i hallen Ýdalir som betyr barlindalen. Barlind er et treslag som er velegnet for å lage buer av.

Ull er trolig en gud med røtter langt tilbake i tid, men han har spilt en viktig rolle i kulten også i vikingtiden særlig i Midt-Sverige og Sør-Norge, hvor stedsnavn sammensatt med Ulls navn er utbredt som for eksempel Ullevål og Ulltveit. En sideform til dette navnet er Ullin, som finnes i stedsnavn som Ullensaker og Ullensvang.