Ulster – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Også kjent som
Irsk: Ulaidh eller Cúige Uladh
Uttale
ˈʌlstə
Kart over øya Irland med de fire tradisjonelle grevskapene Ulster, Connaught, Leinster og Munster. På kartet er Ulster vist i grønt og rosa. Partiene markert i grønt er de delene av Ulster som hører til republikken Irland. Partiet markert i rosa er den delen av Ulster som utgjør Nord-Irland.
Ulster er en av de fire provinsene på øya Irland, sammen med Leinster, Munster og Connaught. Ulster omfatter Nord-Irland og tre grevskap i republikken Irland. Ulster blir i blant brukt synonymt med Nord-Irland, men dette er et misvisende navn, siden deler av Ulster ligger i republikken Irland.
Historisk omfatter Ulster følgende grevskap: Antrim, Fermanagh, Londonderry, Tyrone, Armagh og Down i Nord-Irland, og Cavan, Donegal og Monaghan i Irland. Da Nord-Irland ble opprettet som egen provins i 1921 inngikk de seks første grevskapene i denne, men fra 1973 ble de seks historiske grevskapene i administrativ sammenheng erstattet av 26 distrikter. Cavan, Donegal og Monaghan utgjør den delen av provinsen Ulster som ligger i republikken Irland, og der har grevskapene fremdeles en administrativ funksjon.
Engelsk er hovedspråket, ulster-engelsk er den vanligste dialekten og et mindretall er irsktalende. I motsetning til de øvrige provinsene har Ulster en høy andel protestanter, som utgjør om lag halvdelen av befolkningen.
Historie
Ulster er et av de fem gamle hovedkongerikene som utgjorde Irland i tidlig tid. Tittelen som konge av Ulster ble i perioden 400–1177 båret av etterkommere av Miall, konge av Mide. Tittelen Earl of Ulster ble første gang gitt til Hugh de Lacy i 1205, i 1263–1333 ble tittelen båret av medlemmer av slekten de Burgh, deretter gikk den ved ekteskap over til kronen, og har siden 1935 blitt båret av eldste sønn av hertugen av Gloucester.