Valencia – Store norske leksikon (original) (raw)
Er en by i Spania og hovedstad i den autonome regionen Comunidad Autónoma Valenciana og i provinsen Valencia. Byen ligger ved Middelhavet og har 794 288 innbyggere (2019), og er med det Spanias tredje største by. Valencia ligger ved utløpet av elven Turia, på en flat kystslette omgitt av et særdeles fruktbart jordbruksområde, Huerta de Valencia.
Byen er et viktig samferdselsknutepunkt; her er det hovedvei, jernbane- og flyforbindelse blant annet til Madrid og Barcelona og båtruter til Balearene (Ibiza, Mallorca). Byen har hatt en rask industriell utvikling; industrien omfatter fremstilling av kjemikalier, tekstiler, møbler, keramiske produkter og næringsmidler. Det er også stor turisttrafikk.
Valencia har tre universiteter, det eldste grunnlagt 1501. Innenfor en ring av bulevarder, der bymuren stod til 1865, ligger gamlebyen med uregelmessig gatenett og ofte maurisk-pregede bygninger. Den praktfulle sengotiske La Seo-katedralen fra 1200- til 1400-tallet er bygd på stedet for et Diana-tempel, i middelalderen avvekslende brukt som moské og kirke. Ved siden av den står det 60 meter høye klokketårnet El Miguelete; San Martín- og San Andrés-kirkene er tidligere moskeer. Andre byggverk er silkebørsen, Lonja de la Seda (1483–1498), og det vidstrakte citadellet, reist av Karl 5. Utenfor sentrum, i retning havnen, ligger det nye, gedigne Ciutat de les Arts i de les Ciències, en moderne kunst- og vitenskapsby. Anlegget omfatter blant annet en IMAX-kino, operahus, vitenskapsmuseum og en oseanografisk park. Arkitekten Santiago Calatrava har tegnet størstedelen av anlegget, som ligger rundt en kunstig innsjø.
Historikk
Valencia omtales allerede 138 fvt. og ble en betydelig by under romere, visigoter og maurere. I 1021 ble byen hovedstad i et arabisk kongerike som omfattet landskapet Valencia. Dette ble i 1094–1099 holdt av Rodrigo Díaz de Vivar eller El Cid og i 1238 erobret av Jaime 1 «Erobreren» av Aragón og Catalonia (Cataluña). Valencia hadde nå sin beste tid, men gikk tilbake etter fordrivelsen av maurerne 1609. På 1800- og 1900-tallet har byen igjen hatt sterk økonomisk fremgang.
Under borgerkrigen var Valencia et av republikanernes viktigste støttepunkter og var (sammen med Madrid) den siste byen som falt i Francos hender.