Vergil – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Vergil
Publius Vergilius Maro
Født
15. oktober 70 fvt., Andes, Italia
Død
21. september 19 fvt., Brindisi, Italia
Vergil dikter Aeneiden. Han er avbildet sittende mellom historiens muse, Klio, og tragediens muse, Melpomene, idet han lytter til Klios historielesning. Romersk mosaikk fra en villa i Haadrumetum (Sousse) i Tunisia.
Forside til Vergil, bestilt av Petrarka som eide manuskriptet, fra 1340.
Vergil var en romersk dikter. Formelt og språklig er hans diktning et høydepunkt innenfor romersk litteratur. Han er kjent for verkene Bucolica (hyrdedikt), Georgica (læredikt) og spesielt for Æneiden (epos) som raskt fikk karakter av nasjonalepos i Romerriket. Innenfor hver av de tre dikteriske sjangrene var han en fornyer. Tankemessig oppviser hans livsverk en indre enhet. Virkningen på den senere diktningen var enorm, ikke bare på den antikke latinske, men også på den vesteuropeiske i middelalderen og nyere tid.
Bakgrunn
Vergil var bondesønn fra Andes nær Mantua (Mantova). Etter skolegang i Cremona og Mediolanum (Milano), kom han til Roma for videre utdannelse og siden til Neapolis (Napoli) for filosofiske studier. Her trådte han inn i en epikureisk krets. Han skal ha mistet sin farsgård ved de store landkonfiskasjonene etter slaget ved Filippi år 42, men fikk erstatning.
Bucolica
Til årene 41–39 hører hans første betydelige verk, en samling på 10 hyrdedikt, Bucolica (også kalt Eclogae, det vil si ekloger, enkeltdikt). Vergil tar her opp en hellenistisk sjanger, skapt av Theokrit, der han i nær formal tilknytning til greske dikt videreutvikler sjangerens ånd og bringer en ny dikterisk følsomhet inn i den romerske litteraturen. Med ett slag stod Vergil med disse diktene i første rekke blant tidens diktere. På denne tiden fikk han Maecenas som mesén.
Georgica
Til Maecenas er det neste verket, Georgica, viet. De fire bøkene er skrevet mellom 38 og 31. Med utgangspunkt i Hesiods Verk og dager og det hellenistiske lærediktet skildrer Vergil bondens liv og arbeid (gresk georgós, 'bonde'):
- bok: dyrkingen av jorden
- bok: tre- og vindyrking
- bok: fe- og hesteavl
- bok: birøkt
Mer enn en håndbok er verket en poetisk lovsang til den italiske bondens virkelighet og til landet Italia.
Aeneiden
De siste 12 år av sitt liv (30–19) arbeidet Vergil med sitt hovedverk, eposet Aeneiden (latin Aeneis, diktet om Aeneas), som han på det nærmeste fikk fullført før sin død. Aeneas var etter tradisjonen grunnlegger av Romas moderby Lavinium i Latium og gjennom sønnen Iulus stamfar til den juliske slekten. Dermed var den trojanske helten på samme tid nasjonens og Augustus-husets stamfar. Vergils episke forbilde var først og fremst de to homeriske eposene, Iliaden og Odysseen. Ikke noe romersk diktverk har klarere enn dette tolket nasjonens fødsel, romerske idealer og romersk vesen. Aeneiden oppnådde straks rang av nasjonalepos og fortrengte Ennius' Annaler.
Oversettelser
- Bucolica er oversatt til svensk av G. Karlsson (1982) og til norsk av Matti Wiik (2016)
- Georgica er oversatt til norsk ved E. Kraggerud (1995)
- Aeneiden er oversatt til dansk av O. Steen Due (1996), til svensk av I. Björkeson (1988) og til norsk med kommentarer og analyser av E. Kraggerud (7 bind, 1983–89).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Camps, W.A.: An introduction to Vergil's Aeneid, 1969, isbn 0-19-872024-6
- Griffin, Jasper: Virgil, 2nd ed., 2001, isbn 1-85399-626-2
- Skard, Eiliv: Vergil : en dikter og hans verk, 1971