Victor Horta – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Victor Horta

baron

Uttale

årtˈa

Født

6. januar 1861, Gent, Belgia

Død

8. september 1947, Brussel, Belgia

Victor Horta var en belgisk arkitekt, en forgrunnsfigur innenfor utviklingen av art nouveau-stilen. Hans stil, som i 1890-årene var utpreget dynamisk, ble fra århundreskiftet mer behersket, og utviklet seg etter 1920 til tidens nyklassisisme.

Horta fikk sin utdanning ved Académie des Beaux-Arts i Brussel fra 1876-1881, og var deretter elev av nyklassisisten Alphonse Balat. Han ble utnevnt til professor ved akademiet i Brussel i 1892. I årene 1914 til 1918, under første verdenskrig, oppholdt Horta seg i USA, men vendte etter krigen hjem til Belgia.

Hans tidligste selvstendige verk er Hôtel Tassel (1892–1893), som regnes som et av de tidligste eksempler på art nouveau. Et viktig trekk her er den åttekantete hallen med trappen som leder opp til etasjene over. Kurvede linjer er gjennomgående både i interiørene og på fasaden. Andre bygninger i Brussel som viser Hortas rike og elegante stil er Hôtel Solvay (1895–1900) og Hôtel Winssingers (1895–1896), foruten hans eget hus på Rue Américaine (1898).

Hans makeløse Maison du Peuple («Folkets hus»), tegnet for Belgias arbeiderparti i 1896–1899, med sine kurvede fasader i jern og glass, ble revet i 1965 under sterke protester fra det internasjonale arkitekturmiljøet. Rivningen av Folkets hus gjorde «brusselisering» til et begrep for hardhendt byfornyelse.

Blant viktige bygg fra Hortas senere periode kan nevnes Palais des Beaux-Arts (1920–1928) og sentralstasjonen i Brussel (ferdigstilt i 1955).