Vierwaldstätter See – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Vierwaldstätter See

Uttale

fˈi:rvaltʃtetər ze:

Vierwaldstätter See er en innsjø i Sveits som ligger i området mellom de fire «Waldstätten» Uri, Schwyz, Unterwalden og Luzern, herav navnet. Vierwaldstätter See ligger 434 meter over havet, har et samlet areal på 114 kvadratkilometer og en største dybde 214 meter. Innsjøen gjennomløpes av Reuss, som er en bielv til Aare og Rhinen.

Flere av sjøens armer har egne navn, for eksempel Luzerner See, bukta inn til byen Luzern i nordvest og Urner See, som er sjøens sørvestre arm i kanton Uri. Innsjøen ligger i vakre omgivelser og området har stor turisttrafikk. I nord ligger det kjente fjellmassivet Rigi, i vest Pilatus, begge var blant de første internasjonalt kjente turistattraksjonene i Sveits, begge med praktfulle rundskuer.

Langs breddene av Vierwaldstätter See går flere av de viktigste vei- og jernbaneforbindelsene mellom Italia og Mellom-Europa.

Etter tradisjonen ble kimen til Det sveitsiske edsforbund lagt 1. august 1291 på Rütli (Rütli-Wiese) på vestbredden av Urner See ved at representanter fra de tre «Waldstätten» (skogbygder) rundt Vierwaldstätter See, Uri, Schwyz og Unterwalden, her sverget et «evig forbund» til forsvar for sin frihet mot habsburgernes ekspansjon. Fra 1891 er på denne bakgrunn 1. august Sveits' nasjonaldag.